– Ingen vil gi det beste sparerådet

Så godt som ingen finansrådgivere gir sine kunder det aller smarteste sparerådet, viser en ny undersøkelse fra Forbrukerrådet. – Grunnen er at bankene ikke tjener penger på dette rådet, sier økonomiekspert.

Eksotiske spareprodukter

Forbrukerrådet mener at finansbransjen det siste året i økende grad har funnet frem igjen eksotiske spareprodukter som forbrukerne ikke trenger i sine produkthyller.

Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren

Finansbransjen vil fortsette å selge kompliserte spareprodukter fordi de tjener godt på det, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.

Foto: NRK

Småsparerne får ikke nøytrale råd når de ber om finansiell rådgivning i banken, mener Forbrukerrådet.

Da Forbrukerrådet i fjor høst sendte 30 forbrukere rundt i norske banker og finansinstitusjoner på jakt etter spareråd, kom nesten halvparten ut med råd om å låne penger for å spare.

Det kanskje aller beste sparerådet, å betale ned på egen gjeld, var samtidig det rådet som lå lengst ned i skuffen hos finansrådgiverne.

Kun 1 av 30 rådgivere ga råd om å redusere egen gjeld fremfor å investere egne eller lånte penger.

Økonomiekspert Agnes Bergo i den uavhengige rådgiveren Pengedoktoren er ikke overrasket.

– Det beste du ofte kan gjøre er å nedbetale gjeld. Men det rådet får du ikke fra noen selgere, fordi det tjener de ikke noe på, sier Bergo.

LES OGSÅ: – Anbefaler småsparere å låne for å spare

– Trekkes mot mer risikofulle produkter

I forhold til risikoen, gir nedbetaling av gjeld en forholdsvis høy og helt sikker avkastning.

Mange økonomieksperter mener derfor at det å nedbetale på egen gjeld, er den aller beste formen for sparing for de fleste småsparere.

– Det man kan spørre seg om er om man trenger noe spareprodukt dersom man ikke har penger til overs, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Han mener en konsekvens av at man utvider eget boliglån for å investere i spareprodukter er at man må investere i mer risikable produkter for å øke sjansen for å tjene på veddemålet.

LES OGSÅ: Røeggen anker til Høyesterett

LES OGSÅ: Røeggen tapte andre runde mot DnB NOR

– Større sannsynlighet for å tape penger

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet

Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier at kun 40 prosent av kundemøtene var innenfor det såkalte Mifid-regelverket, noe som er dårligere enn resultatet i tilsvarende undersøkelse i 2008.

Foto: Forbrukerrådet

Agnes Bergo i Pengedoktoren mener på sin side at det er viktig å forstå produktene man kjøper og kostnadene som er forbundet med å investere i dem.

– Så lenge vi har provisjonsbasert salg, så vil kompliserte spareprodukter bli pushet, mener Bergo.

Hun sier at det er viktig å være klar over de økonomiske realitetene når man bruker lånte penger for å investere, og at risikoen øker når man tar opp lån.

Økonomieksperten minner om at for å dekke kostnadene må avkastningen være høyere enn lånerenten.

– Deretter må du sitte igjen med en avkastning som minst er like stor som renten på en høyrentekonto i banken for at du skal kunne tjene på investeringen, sier Bergo.

Hun sier at lånefinansiert sparing alltid betyr høyere risiko for å tape penger.

LES OGSÅ: Røeggen-saken utsettes

– Trenger ikke være et dårlig råd

Kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er ikke enig i at det nødvendigvis er et dårlig råd å anbefale kunder å bruke boliglånet til å investere i spareprodukter.

– Rent umiddelbart virker det høyt dersom det er slik at nesten halvparten har fått tilbud om å lånefinansiere investeringer. Men det trenger ikke være noe dårlig råd dersom man forventer at avkastningen på sparemidlene er høyere enn lånerenten, sier Osland.

Han mener det er individuelt hva som kan regnes som et godt råd, og sier at det er forskjell på om man har delvis nedbetalt bolig i forhold til om man har lån over pipa.