– Oljefondet er et politisk instrument

Når finansminister Kristin Halvorsen (SV) forteller verdens finanselite at Oljefondet ikke driver politikk, er det en feilslutning, mener teolog Trond Bakkevig.

Trond Bakkevig
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

– Det går ikke an å si at dette er et politisk fond, fortalte Halvorsen norsk presse etter i tre dager å ha forkynt for verdens finanselite om den norske investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland, populært kalt Oljefondet.

– Helt feil, mener Bakkevig, som også deltok på møtene i Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos.

– Etikk handler også om politikk. Når politikere bestemmer seg for et sett av etiske retningslinjer, så er det uttrykk for en felles politisk konsensus i Norge. Det er klart det er politikk og etikk i ett og oppfattes som at dette er det verdisettet vi som nasjon vil stå for, sier Bakkevig til NTB.

Frykt for innblanding

Nettopp frykten for politisk styring av de raskt voksende nasjonale investeringsfondene i verden, såkalte Sovereign Wealth Funds, var ett av hovedtemaene på det årlige møtet blant finansfiffen i Davos, som ble avsluttet søndag.

Oljefondet er med sin verdi på rundt 2.000 milliarder kroner verdens nest største i sitt slag, bare slått av det nasjonale fondet til Abu Dhabi.

I alle fora la Halvorsen ut om åpenheten rundt Oljefondets investeringer, det klare skillet mellom forvaltningen av fondet og det offentlige eierskapet – og om de etiske retningslinjene.

– Det har vært en voldsom interesse rundt dette. Det er gledelig at Oljefondet holdes fram som et eksempel til etterfølgelse, oppsummerer Halvorsen etter å ha bladd seg gjennom artikler om Oljefondet i en rekke toneangivende, internasjonale medier.

– Ikke ukontroversielt

Men økonomer på Davos-møtet, som professor Lawrence H. Summers ved Harvard University, mener de etiske retningslinjene for Oljefondet er et eksempel på nettopp politisk innblanding.

– Jeg mener det er grunn til bekymring når et land setter seg til doms over praksisen til andre land, sa Summers til pressen etter en paneldebatt om fondene.

Halvorsen mener på sin side at kamp mot for eksempel barnearbeid, landminer og atomvåpen er av en så grunnleggende karakter at det ikke kan kalles for politikk når Oljefondet selger seg ut av selskaper som driver denne typen virksomhet.

– Dette er ukontroversielt, sier Halvorsen.

Det er Bakkevig, som tok sin teologiske doktorgrad på etiske spørsmål, uenig i.

– Det ikke er kontroversielt i Norge, men det er kontroversielt hos noen, og da blir det jo politikk. I norsk sammenheng er det ikke politikk fordi vi er enige, sier Bakkevig.

Utenrikspolitikk

Han trekker fram at selv blant Norges allierte er det land som ikke har godkjent landminekonvensjonen.

– Faktum er jo at det produseres landminer, at det foregår barnearbeid – og det skjer jo i andre land. Det betyr at Norge står for noe annet enn de landene, sier Ap-mannen Bakkevig, som selv er varm tilhenger av at fondet har etiske retningslinjer.

– Det vi vil oppnå er det samme som vi vil oppnå med vår nasjonale og internasjonale politikk – respekt for menneskerettigheter og menneskers verdighet, dypest sett. Det er ikke noe annet vi gjør i Oljefondet enn det vi gjør i vår utenrikspolitikk generelt, sier Bakkevig.