– Vi har levd i en historisk gunstig periode

Gjedrem går av ved nyttår, etter tolv år som sentralbanksjef.

I sitt siste intervju med NRK før han slutter i jobben, forteller han om hvordan pilene stort sett har pekt oppover det siste tiåret.

– Den reelle inntektsveksten for Norge, hele økonomien, har vært fire og en kvart prosent per år, som historisk er høyt, sier Gjedrem til NRK.

Veksten har ikke hovedsakelig kommet fra produksjonsvekst i Norge, mye fordi oljeproduksjonen har falt utover tiåret.

– Men vi har fått et bidrag fra det vi kaller «bytteforholdet» overfor utlandet: Det at eksportprisene har steget mye, mens importprisene har falt, sier han.

• LES OGSÅ: Mener DnB Nor var trygg under finanskrisen

Unik periode historisk

Norge har eksempelvis solgt olje og gass dyrt, og importert billig fra land som Kina.

– Det er hyggelig når du produserer og eksporterer noe, at du får bedre pris, og at det vi forbruker blir billigere og billigere, forklarer sentralbanksjefen.

«Bytteforholdet» har bidratt med to og en halv prosent av inntekstveksten på fire og en kvart prosent.

Vi har tall for den økonomiske utviklingen i Norge til langt tilbake på 1800-tallet. Med dette sammenligningsgrunnlaget er utviklingen det siste tiåret unik i norsk økonomisk historie.

– Vi har levd i en historisk gunstig periode, og så har norske politikere greid å ta vare på den formuen som dette har skapt, legger han til.

(Saken fortsetter under bildet)

Forventer mer moderat vekst

Vi kan ikke forvente det samme i tiden fremover, ifølge sentralbanksjefen.

– Vi vet at olje- og gassproduksjonen vil gå ned, så i årene fremover vil den reelle vektsten i vårt bruttonasjonalprodukt (bnp) være nokså moderat samlet sett, og vi kan ikke vente å være like heldige i tiårene fremover, sier Gjedrem.

Norske husholdninger har samlet sett hatt en vekst i reell inntekt på tre og en kvart prosent per år de siste tolv årene.

– Det har blitt flere husholdninger og flere personer, men likevel tre og en kvart prosent per år i denne perioden, som også historisk er svært høyt.

– Slike vekstrater tror jeg ikke vi skal regne med fremover. Det vil måtte bl mer moderat. Det betyr ikke at vi blir fattige, men at våre inntekter ikke vokser like mye som de har gjort.

(Saken fortsetter under bildet)

– Er vi for optimistiske?

Norske husholdninger ser generelt svært lyst på fremtiden, forklarer sentralbanksjefen.

– Det er naturlig å stille spørsmålet, når en også ser hvor utsatt andre små økonomier er, om vi ikke er litt for på den optimistiske siden. Det er ikke vanskelig å tenke seg forstyrrelser i internasjonal økonomi som kan ha negative virkninger på vår økonomi.

– Man kan også tenke seg feil i den økonomiske politikken her hjemme, som forskusler noe av den gevinsten vi har hatt.

Oljefond over all forventning

Oljefondet ble vedtatt opprettet i 1990. Gjedrem tiltrådte 1. januar 1999, to-tre år etter at det hadde begynt å komme penger inn på fondet.

– I utgangspunktet trodde vi ikke at det ville komme så mye penger på oljefondet, vedgår Gjedrem.

Inntektene økte raskt når oljeprisen begynte å stige for alvor.

– Det at det kom penger inn i fondet utover på 1990-tallet har til dels sammenheng med at det gikk svært godt i norsk økonomi, men også at oljeproduksjonen økte mye på 1990-tallet.

I stedet for økt oljeproduksjon, er det i stedet høy oljepris og disiplinerte poltikere som har ført til stadig mer penger i fondet.

– At det har vært en disiplinert bruk av oljepenger inn i norsk økonomi, har også hatt vesentlig betydning for utviklingen i oljefondet, forklarer han.

(Saken fortsetter under videoen)

Vet av farer ved oljepengebruk

Sentralbanksjefen er ikke overrasket over at politikerne har klart å holde handlingsregelen.

Oppmerksomhet rundt de negative sidene ved å bruke oljepenger for raskt har vært en del av den økonomiske diskusjonen i Norge helt siden 1970-tallet, ifølge Gjedrem.

– Da begynte en jo å bruke penger før man hadde fått dem. Det gikk ganske galt på 1970-tallet, og det var en lærdom som vekslende regjeringer har kunnet trekke på i senere år, forklarer han.

Gjedrem mener norske politikerne kan høste fra oljefondet i rikt monn også i årene fremover.

– Nå er oljeformuen 120 prosent av BNP. Så kan en bruke fire prosent, en forventet realavkastning, uten å trekke på selve kapitalen. Fire prosent av 120 prosent er rundt fem prosent som en kan bruke av oljepengene, forklarer den avtroppende sentralbanksjefen.

– Det er en type inntekt som en kan ta inn i økonomien og bruke på offentlige utgifter uten å belaste norske skatteytere, bedrifter og husholdninger, legger han til.

(Saken fortsetter under bildet)

– Politisk belastning å bruke mer

Beløpet kan faktisk bli dobbelt så stort: Inntekter på åtte-ni prosent av Norges BNP kan tas inn i økonomien uten å tære på selve kapitalen i fondet.

– Det tror jeg etterhvert blir så mye penger, det er allerede mye penger, at det er en betydelig politisk belastning å virkelig begynne å bruke av kapitalen, slik at du neste år kan bruke mindre, og året etter kan du bruke enda mindre. Det blir veldig synlig hvis den inntektskilden undergraves, tror Gjedrem.

– Jeg tror at dess lenger det går og dess større fondet blir, dess flere vil forstå at det vil være viktig å opprettholde selve kapitalen i fondet, avslutter den avtroppende sentralbanksjefen.