– De unge er budsjettaperne

– I prinsippet er alle lønnsmottakere budsjettvinnere. Unntaket er studenter og unge med lav eller ingen inntekt som skal inn i boligmarkedet på sikt.

Les også: Studentene taper i budsjettet

Slik oppsummerer forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea virkningene av årets statsbudsjett for vanlige folk. Hun peker på at regjeringen forventer en lønnsvekst på fire prosent, mens inflasjonen vil ligge på rundt 1,8 prosent.

Det betyr at norske lønnsmottakere får enda mer å rutte med i lommeboken neste år.

Utover det får budsjettet liten eller ingen virkning for flertallet.

– Jeg tror ikke dette budsjettet kommer til å ha noen vesentlig virkning på norsk økonomi eller på rentenivået, sier Warloe.

Verre og verre for de unge

Men til tross for at det store flertallet får det bedre, får én gruppe det dårligere. Det er studenter og unge med lav eller ingen inntekt.

– Mens resten av samfunnet nyter godt av den generelle lønnsveksten blir studentene i realiteten fattigere for hvert år. Økningen i studiestøtten for 2012 er på under 2000 kr i året, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB NOR til NRK.

Årsaken til at studenter og unge med liten eller ingen inntekt er taperne, er enkel:

• Unge med lav eller ingen inntekt får ikke fullt utbytte av reallønnsveksten.
• Rammen for BSU har vært uendret på 150 000 kroner.
• Studentene fikk fattige 172 kroner ekstra å rutte med i måneden i studiefinansieringsordnignen.

I tillegg kommer Finanstilsynets forslag om å øke kravet til egenkapital for å få lån til bolig.

– BSU-rammen har ligget fast siden 2009. I samme periode har boligprisveksten vært på 30 prosent. Til det kommer at studenter og unge med lav eller ingen inntekt ikke får ta del i lønnsveksten. Denne veksten kan igjen føre til enda høyere boligpriser, sier Warloe til NRK før hun fortsetter.

– Å øke BSU-rammen ville vært en håndsrekkning til de unge, men den håndsrekkningen får de altså ikke.

Også Sandmæl fremhever at ungdom må stimuleres til å spare til bolig. Den stimulusen ligger ikke i årets budsjett.

Straffes i utleiemarkedet også

Studentene blir ikke bare straffet i boligkjøpsmarkedet. Også de som leier taper på årets budsjett.

– Bolig er ofte den utgiften som tar størst bit at studenters økonomi. Og mens husleieprisene har steget kraftig de siste årene, har støtten fra Lånekassen kun blitt indeksjustert. I 2010 fikk studentene 2 prosent eller 178 kroner mer i måneden enn året før. Husleieprisene på landsbasis steg med hele 7 prosent og vi ser samme tendens i år, sier Sandmæl.

Ifølge forbrukerøkonomen i DnB NOR har studentenes inntekter hatt en beskjeden utvikling sammenlignet med resten av befolkningen de siste årene.

– I dag er studiestøtten, maks stipend og lån, på 95 800 i året. Snittlønn i Norge er på rundt 450 000. Det sier seg selv at det er vanskelig å leve på studiestøtten alene, sier Sandmæl.

Hun har 15 økonomiske råd til studentene:

1. Ikke ta opp mer studielån enn du trenger, hvis du kommer til å bruke de opp. Sparer du pengene lønner det seg å ta opp maksimalt med studielån slik at pengene kan forente seg. Husk lån skal tilbakebetales med renter. I tillegg kan det spise av lånebeløpet til bolig.
2. Har du mulighet bør du jobbe ved siden av studiene. I tillegg til en inntekt får du verdifull arbeidserfaring, samt pensjonopptjening i Folketrygden. Tjener du mer enn 140 823 kroner i 2011 blir stipenddelen redusert.
3. Sjekk om du kan søke legater om støtte.
4. Ha oversikt over pengebruken din. Bruk sms varslinger fra nettbanken, eller sjekk nett/mobilbanken med jevne mellomrom.
5. Betal alltid regningene dine på forfall for å unngå purregebyr. Prioriter å betale NRK lisensen. Regningen får to 2 ganger i året, medforfall 31. januar og 31. juli. Dersom du ikke har betalt regningen på kringkastingsavgiften innen forfall må du betale 15% tilleggsavgift. Etter inkasso varsel vil kravet bli oversendt Statens Innkrevingssentral for tvangsinndrivelse ved trekk i lønn eller trygd. Ved tvangsinndrivelse vil det påløpe kr 860,00 i omkostninger. Legg derfor av penger til regningen kommer!
6. Begrens strøm og mobilforbruket ditt.
7. Bo heller i utkanten av bykjernen hvor leieprisene er lavere, i tillegg lønner seg å leie sammen med noen.
8. Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke på mat, klær osv og følg budsjettet ditt.
9. Sett av penger for å komme deg inn på boligmarkedet. Har du en skattbar inntekt spar i BSU.
10. Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke.
11. Vent på salg, kjøp inn jul og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene.
12. Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag.
13. Planlegg matinnkjøpene, kjøp frossent i stedet for ferskt og billigere alternativer.
14. Kjøp brukt, sjekk om du kan kjøpe brukte pensumbøker, bruk finn.no for å kjøpe møbler, interiør, sykkel osv
15. Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd’er