Hopp til innhold

– Hellas bør gå konk, og bankene ta regningen

– Det er helt urimelig at samfunnet skal betale og belastes når det går galt, mens bankene skal sitte på fortjenesten når det går bra, sier investor og fondsforvalter Peter Warren.

Peter Warren, investor og mangeårig fondsforvalter

– Dette er private foretak, altså aksjeselskap med styre og ledelse som velger å ta denne type risiko for sin egen gevinst, sier Peter Warren, som mener bankene må ta regningen.

Foto: Johan B. Sættem

Hellas bør derfor slå seg selv konkurs, og la bankene og andre investorer som har lånt dem pengene ta regningen, mener investor og fondsforvalter Peter Warren.

– Banker i vesten er som hvite kuer i India. De gjør fra seg overalt, men blir likevel tatt vare på, sier han til NRK.

Warren mener at bankene driver et stygt spill for å få vanlige folk til å betale regningen for dem.

Mens grekerne demonstrerer i gatene, og nekter å betale mer skatt for å betale banker og andre som har lånt dem penger, truer nemlig bankene de europeiske statslederne med massearbeidsledighet hvis de ikke tar regningen for Hellas. Warren mener nok er nok.

– Urimelig

– Hellas bør slå seg selv konkurs, for de er ikke i stand til å betjene gjelden sin. Da hjelper det ikke å låne dem mer penger. Når de ikke er i stand til å betale den eksisterende gjelden, vil de i hvert fall ikke klare å betjene enda mer gjeld, sier han, og mener bankene bør ta regningen:

– Dette er private foretak, altså aksjeselskap med styre og ledelse som velger å ta denne type risiko for sin egen gevinst. Det er da helt urimelig at samfunnet skal betale og belastes når det går galt, mens de skal sitte på fortjenesten når det går bra, sier Warren.

– Men bankene sier at de kan gå over ende, og da blir det verst for oss?

– Ja, det var det bankene sa i 2008 også, sier Warren, som ikke tror noe på at banksystemet raser sammen.

Han foreslår en god, gammel resept:

– For eksempel kunne myndighetene gå inn og nulle ut alle aksjonærene. Dette ble også gjort i Norge for noen tiår siden.

Demonstrasjoner i Hellas

Arbeidsledigheten i Hellas kommer til å eksplodere det neste året. Ledigheten kan komme opp i 26 prosent, ifølge en gresk ekspert. Bildet viser steinkastende demonstranter i Athen tirsdag.

Foto: ANGELOS TZORTZINIS / Afp

Finland og Malta skal stemme

I dag behandles den andre redningspakken til Hellas i nasjonalforsamlingene på Malta og i Finland.

Alle de 17 landene i Eurosonen må vedta pakken for at den skal vedtas, og til nå har 10 land vedtatt den.

Den finske riksdagen har onsdag sagt ja til pakken med 103 mot 66 stemmer. 30 stemte ikke. Statsminister Katainens seks parti store koalisjon stemte for pakken, mens Sannfinnene og Centern stemte imot. Dermed øker den finske garantien til fondet fra 8 milliarder til 14 milliarder euro, rundt 109 milliarder norske kroner.

Redningspakken har vært kontroversiell i den finske koalisjonen, og enkelte politikere omtaler den som «nattklubbregningen» til greske politikere.

Avstemningen i Malta er regnet for å være en ren formalitet.

Angela Merkel og Georgios Papandreou

Dersom Finland og Malta sier ja til redningspakken, skal det tyske parlamentet også stemme over den torsdag. Her møtes statslederne i Tyskland og Hellas, Angela Merkel og Georgios Papandreou.

Foto: Oliver Lang / Ap

Slovakia den største bøygen

Torsdag skal den tyske nasjonalforsamlingen si sitt om pakken. Landet er den største økonomien i Euro-klubben, og full støtte her er viktig for å overbevise de fire siste nasjonalforsamlingene. Selv det minste land kan velte planen med å hjelpe gjeldsrammede Hellas med redningspakken på 109 milliarder Euro.

I Nederland blir mindretallsregjeringen presset fra både høyre og venstre til å stemme ned redningspakken neste uke.

Slovakia er likevel regnet for å være den største bøygen. Sterke krefter i regjeringskoalisjonen motarbeider redningspakken.