– Nordmenn kan se fram til et godt lønnsoppgjør

I fjor fikk vi fire prosent mer i lønnsøkning i gjennomsnitt. Transportarbeiderne ble vinnerne, mens ansatte i hotell- og restaurantnæring og byggebransjen fikk minst i året som gikk.

Lønnsutviklingen var også lik i offentlig og privat sektor.

Takket være høy økonomisk vekst og lav prisstigning, blir lommeboken din merkbart tykkere, også i år, mener lønnsekspert Roger Bjørnstad i analysebyrået Pöyry.

– Til tross for at petroleumsnæringen går godt og mange leverandører trenger arbeidskraft, så må vi ha en lavere lønnsvekst for å bevare den eksportrettede industrien, sier Bjørnstad, men legger til:

– Men ledigheten er fortsatt lav, og vi opplever gode tider i Norge. Jeg tror vi vil få en lønnsvekt på tett opp under fire prosent også i år, sier Bjørnstad.

• Les også: Vi fikk 4 prosent mer å rutte med

Artikkelen fortsetter.

10 kroner i timen

Bjørnstad forklarer at høy verdiskapning er med på å forklare veksten.

– I Norge nå ser det ut til av vi produserer så mye, og da er det det som skal til for at lønnstagerne tar sin rettmessige del av den verdiskapningen, sier sjeføkonomen i Pöyry.

Han får støtte av Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå (SSB), som leder teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

Dersom lønnsveksten blir slik SSB tror, på 3,8 prosent, øker timelønnen med drøyt ti kroner i snitt. Dette hvis de samlede lønnstilleggene blir delt på alle arbeidstimene som utføres – men i praksis får noen alltid mer enn andre.

En økonomisk ramme på 3,8 prosent betyr totalt 40 milliarder kroner i lønnstillegg i år. I nasjonalbudsjettet – en stortingsmelding som presenteres sammen statsbudsjettet – er lønnsveksten beregnet enda litt høyere, til fire prosent blank.

• Les også: SSB spår uendret styringsrente

Artikkelen fortsetter.

– Mer enn 50 prosent sjanse for brudd

Industrien og frontfagene er først ut til å forhandle om lønnsøkninger, før de andre lønnsoppgjørene settes i gang, på basis av industriens resultat.

Men LOs lønnsstrateg Knut Bodding sier det for første gang på ti år er fare for brudd i mellomoppgjøret for konkurranseutsatt industri.

– Den største utfordringen er nok ikke selve størrelsen på lønningene, men det er profilen på oppgjøret. Jeg tror det er såpass stor uenighet mellom partene om profilen nå, at det blir den store diskusjonen.

I år er det mellomoppgjør og kroner og øre det forhandles om. Det er likevel fullt mulig for arbeidsgiverne og arbeidstakerne å kjekle om hvem av de ansatte som skal få mest av årets lønnstillegg.

– LO er veldig opptatt av lavlønnsprofil, selv når det er lite å fordele. Vi vet også at de siste gangene vi har hatt en lavlønnsprofil, så har det møtt ganske stor motstand i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon, journ.anm.). Den har ikke blitt mindre, derfor regner vi med at det også blir tøffe tak om det i år, sier Bodding.

En lavlønnsprofil innebærer å heve lønna for dem som får minst. Målet er likevel å bli enige, forsikrer LOs sjefstrateg.

• Les også: LO og NHO vil bremse lønnsfesten

Artikkelen fortsetter.

– Må passe på industrien

Men statsråd Rigmor Aasrud, sjef for de statsansatte, sier arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til hva konkurranseutsatte bedrifter tåler av lønnsvekst, selv i en oljesmurt økonomi.

– Jeg vil ikke starte forhandlingene her og nå, men jeg tror det er viktig at vi ser hva norsk industri mener er bærekraftig for dem, sier Aasrud.

– Vi må holde de offentlige lønnsoppgjørene innenfor en ramme som også norsk industri kan leve med. Det er viktig at vi har arbeidsplasser som klarer å levere varer som utlandet vil kjøpe, sier sjefen for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).

• Les også: Stoltenberg: – Lønnsoppgjøret bør bli ansvarlig og fornuftig

– Utdanning skal lønne seg

Frontfagets resultater vil bli fulgt opp av Unio-leder Anders Folkestad.

– Det utvidede frontfaget ligger der som en rettesnor for alle, forsikrer Folkestad.

At sentrale politikere fra statsministeren og nedover snakker om krisetegn i Europa og maner til nøkternhet, er ikke noe som bekymrer Anders Folkestad veldig.

Han leder profesjonsgrupper som sykepleiere og politi i det offentlige, og kjemper for at det skal lønne seg med lang utdanning i offentlige virksomheter.

– Jeg merker meg jo at statsministeren og andre trekker fram situasjonen i Europa. Samtidig er de påpasselige med å understreke at i Norge går det veldig bra.

– Jeg tror at dette oppgjøret vil bli et oppgjør på linje med det vi hadde i fjor, sier Folkestad.

• Les også: Myk landing for boligmarkedet