NRK Meny
Normal

- 10.000 underskrifter er ikke akkurat noe folkekrav

Oppropet " Nei til skattelister" ble lansert i høst, men har bare samlet drøye 10.000 underskrifter. Redaktørforeningen tror ikke problemstillingen engasjerer nok.

Skattelistene
Foto: NRK

I forbindelse med offentliggjøringen av skattlistene for 2007 i høst, lanserte Skattebetalerforeningen et opprop på sine hjemmesider kalt "Nei til skattelister".

Nå, en og en halv måned etter, og i skrivende stund, er det samlet 10.005 underskrifter på dette oppropet.

Jon H. Stordrange, Skattebetalerforeningen

Administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange.

Foto: Tor Helge Haugland / NRK

- Er dere fornøyd med dette tallet?

- Oppropet ble lagt ut 14. oktober. Vi hadde 10.000 som mål, så sånn sett er vi fornøyde. Det kommer stadig nye navn til, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange.

Kvier seg for oppropet

Stordrange tror oppmerksomheten rundt problematikken har druknet litt i høst, etterhvert som finanskrisen har slått inn for fullt. Dessuten er erfaringen at mange som er enig med foreningen i denne saken, kvier seg for å skrive seg opp på listen.

- Mange av dem som er skeptiske til å offentliggjøre skattelistene frykter at informasjonen kan misbrukes, så enkelte er derfor også skeptiske til å oppgi navnet sitt på et slikt opprop, sier Stordrange.

- 10.000 underskrifter, det kan jeg ikke si var så fryktelig mye. 10.000 er ikke akkurat noe folkekrav, sier assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen.

- Nå kjenner jeg heller ikke trafikken til Skattebetalerforeningens hjemmesider, men 10.000 underskrifter er jo ikke et veldig ambisiøst mål, sier han.

Han tror den lave oppslutningen vitner om at folk flest har et avslappet forhold til hvorvidt skattelistene bør være offentlig eller ikke.

Brukes i mobbing

Stordrange mener at enkelte av kommentarene som følger med underskriftene er mer talende enn selve det faktum at 10.000 har tegnet navnet sitt.

- Folk skriver om sine opplevelser rundt det at skattelistene er offentlige. Det er eksempler om barn som får unngjelde og blir mobbet på grunn av foreldrenes lave inntekt.

Administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange.

Jensen synes det blir feil å trekke inn mobbeaspektet.

Arne Jensen, Norsk redaktørforening

Assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen.

Foto: SKUP

- Det er mye som er kjent i det offentlige som kan bidra til mobbing. Der jeg er vokst opp, og slik er det mange steder i Norge, kan du bare ved å gå langs veien se hvem som tjener mye penger, sier Jensen.

- Viktige debatter

Redaktørforeningen mener skattelistene bør være offentlige fordi de bidrar til mange viktige debatter som samfunnet ikke ville fått ellers.

- Listene forteller om hvordan skattesystemet vårt fungerer og sier noe om hvordan skattebyrden fordeler seg. Men like viktig kan den fortelle noe om lønnsnivået i ulike yrkesgrupper, sier Jensen.

- Det er en type debatter som vanskeligere å reise, hvis denne informasjon ikke er tilgjengelig, sier Jensen.

All offentlighet har en kostnadsside

Assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen.

Skattebetalerforeningen på sin side håper på endringer på dette feltet, og ser med spenning fram mot valget neste år. Det er en kjent sak at flere av partiene på høyresiden helt eller delvis går imot at skattelistene er offentlige.

Foreningen gjennomførte en undersøkelse for omtrent et år siden. Der viste det seg at kun en av tre er for offentliggjøring av skattelistene. 46 prosent er definitivt imot og for 20 prosent spiller det ingen rolle.

Les også: Kikkehull til naboens lommebok?

Se: Oppropet "Nei til skattelister"