Dine Penger-redaktør og fotballentusiast Tom Staavi er oppgitt over at tippeligaspillerne som er organisert i NISO nå er gått ut i streik, i en situasjon der klubbene kjemper for å holde hodet over vannet i økonomisk forstand.
- Her er det til en viss grad overbetalte gutter som får lov til å gjøre det som de synes er aller morsomst i livet, og så velger de tilsynelatende å gå til streik fordi de ikke får velge fotballskoene sine selv, sier Staavi.
Han sier at han ikke vil ta stilling til om NISOs krav er berettiget eller ei, men mener tidspunktet for konflikten er fullstendig feil valgt med tanke på klubbenes vanskelige økonomiske situasjon.
- Hvis spillerne skal ha bedre betingelser, bør det skje i en situasjon der klubbøkonomiene er bærekraftig og ikke truet, sier Staavi.
Kun , ifølge Norges Fotballforbund. I 1.divisjon er det ingen av klubbene som har sunn økonomi.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
- Det siste vi trengte
Direktør Nils Røine i Norsk Toppfotball sier til NRK at streiken nå var det siste fotballnorge trengte.
- Vi har kuttet kostnader på 1/2 milliard kroner i Tippeligaen og Adeccoligaen på under to år og har hatt en inntektssvikt på 170 millioner. Så opplever vi at spillerne nå vil ha mer av kaka sjøl, sier Røine.
Ifølge NHO Idrett var det
Det sentrale sko-kravet gjaldt spillernes rett til å velge de riktige og beste skoene, uavhengig av merke og utstyrsleverandør. Det ville ikke NHO Idrett og deres medlemsklubber gå med på.
Spillere som er misfornøyde med produkt som keeperhansker og fotballsko må likevel bruke utstyret.
- Slik er det ikke i andre land i Europa, og det burde heller ikke være slik i Norge, sier NISO-leder Joachim Walltin til NRK.
For klubbene er utstyrsavtalene svært viktig økonomisk, og utgjør mellom 200.000 til 5 millioner kroner for hver klubb, avhenging av liga og størrelsen på klubben. Mellom 50 og 70 prosent av disse avtalene gjelder sko.
LO-leder Roar Flåthen gir i deres krav.
- Bortfall av skoavtale betyr lavere lønn
Logistikkprofessor og økonom Kjetil Haugen ved Møreforskning har jobbet mye med sportsøkonomi. Han har ingen tro på at streiken i Eliteserien vil bli langvarig.
Haugen sier til NRK at han ikke er noen ekspert på utstyrsavtalen, men at resultatet av at rettighetene overføres fra klubb til spillerne vil føre til en tildels kraftig nedgang i klubbenes pengestrømmer.
- Dette er et spill om ressursene. I praksis betyr det en overføring av midler fra klubb til spiller, som må få lønnsmessige konsekvenser for spillerne, fordi klubbene stort sett bruker pengene til å betale lønninger, sier Haugen.
Nils Røine i Norsk Toppfotball sier at et bortfall av utstyrsavtaler vil måtte få konsekvenser for spillerlønningene, og mener at det er helt uaktuelt å tariffeste at rettighetene overføres fra klubb til spiller.
Han viser til at tariffavtalen både gjelder for fotball, håndball og ishockey, og at en overføring av rettigheter vil slå hardest økonomisk ut for de minste klubbene.
- Dersom noen av disse rettighetene skal overføres fra klubb til spiller, er dette noe som må avtales lokalt hos den enkelte klubben, mener Røine.
- Misforståelse at dette dreier seg om betingelser
- Det er en stor misforståelse å tro at kravene dreier seg om lønn og betingelser, dette dreier seg ikke om det overhodet. Det fritt utstyrsvalg går ut på er at spillerne skal ha det utstyret som passer dem best, sier pressekontakt Thomas Kristensen i NISO til NRK.
Han er ikke uten videre enig i at klubbene vil få lavere inntekter som en følge av at spillerne selv kan velge utstyrsleverandør.
- Vi ser at klubber i Norge som har fritt skovalg kommer samlet sett bedre ut på utstyrssiden. Et eksempel på dette er Lillestrøm, sier Kristensen.
Han mener at i en situasjon med fritt skovalg vil spillerne være villig til å betale for eget utstyr.