- Politikerne reagerer for sent

Sentralbanker og politikere over hele verden kjemper nå en desperat kamp for å unngå kollaps i eurosonen.

Fredag møtes EUs finansministrene i Polen i et forsøk på å hindre at den økonomiske brannen i Hellas skal spre seg for alvor.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea sier til NRK at hovedproblemet er total tillitssvikt i markedene.

- Eurosonen vil bryte sammen om man ikke gjør noe. Det man nå prøver å unngå er at eurosonen går fullstendig i oppløsning, sier Juel.

Han sier at problemet er at flere regjeringer er kommet til et punkt der velgerne ikke lenger aksepterer å plukke opp regningen for de svakeste landene i eurosamarbeidet.

- Den største risikoen er at det er vanskelig å få på plass nye tiltak nå, sier Juel.

LES OGSÅ: – Eurosonen må komme i orden

LES OGSÅ: – Hellas har penger fram til oktober

Politisk krisemøte i Polen fredag

EUs finansministre møtes fredag i Polen med sikte på å bli enige om tiltak som skal kunne rette opp tillitssvikten i markedene.

Den amerikanske finansministeren Timothy Geithner deltar også på møtet, og er dermed på sin andre Europa-tur på en uke.

Torsdag kveld ba IMF-president Christine Lagarde verdens politikere om å ta ansvar for å unngå at verden går inn i en global økonomisk krise.

LES OGSÅ: Lagarde ber G7 ta grep

Det skjedde samme dag som sentralbankene i USA, eurosonen, Japan, Storbritannia og Sveits gikk sammen om å tilføre finansmarkedene ubegrensede mengder dollar.

Målet er å sikre bankene tilgang på likviditet, og tiltaket førte til jubel på børsene.

LES OGSÅ: Vurderer å gi Europa nødhjelp

- Må stå på kanten av stupet før politikerne reagerer

Seniorøkonom Knut A. Magnussen sier til NRK at det man frykter er en repetisjon av det som skjedde etter at Lehman Brothers gikk overende i 2008, da finansmarkedene i praksis sluttet å fungere.

- Du kan for så vidt si at det er en desperat kamp for å redde eurosonen. Politikerne anser usikkerheten som stor, og prøver å gjøre det de kan for hindre en repetisjon av 2008, sier Magnussen.

LES OGSÅ: Franske banker blir nedgradert

Sjeføkonom Steinar Juel sier til NRK at politikerne normalt ikke reagerer før de står på kanten av stupet.

- De må da komme hjem til sine velgere og si at vi må dessverre bidra med mer hjelp til de svakeste landene, ellers så vil hele eurosonen kollapse, sier Juel.

Han mener at det spesielt for Tyskland, Finland og Nederland kun er denne typen argumentasjon som vil kunne gå hjem hos velgerne.

Avviste blankt felleseuropeiske gjeldsbrev

Tirsdag tok EU-kommisjonens president, Jose Manuel Barroso, til orde for et tettere økonomisk samarbeid i EU.

Barroso sa at EU-kommisjonen ville legge frem et forslag om å innføre såkalte eurobonds. Dette er felleseuropeiske statsobligasjoner, som tilsvarer gjeldsbrev.

Poenget med euroobligasjonene er å gjøre det mulig å ta opp felles lån med garantier fra alle euroland.

Det vil være fint for land som Hellas, som i praksis ikke kan ta opp lån i markedet ved å utstede gjeldsbrev (statsobligasjoner), fordi renten investorene krever er himmelhøy. Samtidig er det lite fristende for eksempelvis Tyskland. Tyske statsobligasjoner er regnet som bunnsolide.

- Men vi så i går at forbundskansler Angela Merkel i Tyskland totalt avviste forslaget om Eurobonds. Tyskland vil ikke betale mer av regningen for problemene i Hellas, sier Magnussen.