Hopp til innhold

- Naivt å redde bankene uten å ta betalt

Skattebetalerne burde hatt sin del av det store overskuddet vi nå ser i bankene, mener finansmannen Peter Warren.

Peter Warren, investeringsdirektør i Warren Capital AS

- Hvis man satt i en vaklende industribedrift og gikk til en bank for å få lån, kan jeg love at de pengene hadde hatt en høy rente. Det er slik det er. Men banker i den vestlige verden er omtrent som hvite kyr i India, de blir vernet om, sier finansmannen Peter Warren.

Foto: Johan B. Sættem

Den profilerte finansmannen Peter Warren mener at staten og tidligere finansminister Kristin Halvorsen tabbet seg ut og lagde en dårlig avtale med bankene da staten dro det famøse gullkortet - ordningen der bankene byttet til seg statsobligasjoner i Norges Bank- høsten 2008.

Jeg får en viss puls som skattebetaler over å ha ytet krisehjelp til bankene uten å ha fått noe igjen, og så skal dette resultere i store bonuser.

Peter Warren, investeringsdirektør Warren Capital AS

LES: 2,2 milliarder bonuskroner i Nordea

LES: Kritiserer kortsiktige bonuser

I går kom SSB med tall som viste at norske banker ligger an til å få et samlet årsresultat på 21,6 milliarder kroner for 2009. Overskuddene i bankene kunne blitt langt mindre om ikke staten stilte opp med billig likviditet gjennom gullkortet, mener Warren.

- Skattebetalerne burde fått en del av overskuddet i bankene for å ha stilt opp med kapital. Det var naivt av regjeringen å redde bankene uten å ta betalt for det. Når man ikke har gjort det har man - i likhet med andre land - gjort en feil, sier Warren til NRK.

LES: - Finansnæringens omdømme står på spill

Subsidierte bankene

Professor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo er enig i at staten ga bankene en meget god handel i forbindelse med gullkortet.

Ole Morten Geving, statssekretær i Finansdepartementet

Statssekretær Ole Morten Geving i Finansdepartementet avviser at regjeringen tabbet seg ut.

Foto: Finansdepartementet

- I samme stil som keiserens nye klær, nekter Finansdepartementet, Norges Bank og de berørte bankene for at det har vært noen som helst "subsidie" innvolvert. Men man tok ikke særlig mye betalt, sier Storesletten til NRK.

Storesletten mener at et bevis på dette er at DNBNor aksjen steg kraftig da gullkortet ble annonsert.

Burde krevd en del av gevinsten

Warren mener at man burde inngått en avtale som ga staten en del av gevinsten dersom det viste seg at redninngsoperasjonen gikk bra, og bankene kom seg på bena igjen. Enten ved å ta eierandeler eller ved en høyere rente.

- Det hadde ikke kostet bankene noe mer i utgangspunktet, men det hadde sørget for at skattebetalerne både ble rikere og følte en større grad av rettferdighet. Istedet har man stilt opp med pengene, men opplever at bankene tar høyere marginer uten at man får noenting igjen for det, sier han.

- Ingen tabbe

Du kan alltids diskutere en pris som blir fastsatt i et marked som ikke fungerer.

Ole Morten Geving, statssekretær i Finansdepartementet

Statssekretær Ole Morten Geving i Finansdepartementet avviser at regjeringen begikk en tabbe og var naive da ordningen med gullkortet ble innført.

- Det lå aldri noe eierelement inne i ordningene med Obligasjoner med fortrinnsrett (gullkortet). Dette viste seg som særdeles effektive og velfungerende tiltak som fikk markedene i gang igjen, sier han.

Han viser til at det i Statens Finansfond er et eierelement og andre krav.

Tidligere finansminister Kristin Halvorsen ønsker ikke å kommentere saken.

LES: - Bankbonusene må endres

LES: Bonusstopp i svensk storbank