Hopp til innhold

- Nå vil renta svi

Norges Bank øker styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent. De unge og nyetablerte vil kjenne at det svir, sier forbrukerøkonom.

Svein Gjedrem
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

I sin beslutning om å heve renta har hovedstyret i Norges Bank blant annet lagt vekt på

  • at den globale veksten er høy
  • aksjekursene har steget både internasjonalt og i Norge
  • sentralbankene i Storbritannia og på New Zealand har økt sine styringsrenter
  • oljeprisen har steget
  • det ventes økte styringsrenter i flere andre land gjennom året
  • prisene på tradisjonelle eksportvarer har steget
  • ledigheten er lav

Det er tredje renteøkning i år - og vi kan vente mer.

Se NRKs Steinar Mediaas kommentere renteøkninga - Verst for de unge

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 mener sentralbanksjef Svein Gjedrem denne gangen vil oppnå effekt av den økte renta - særlig hos de unge.

Målet med å sett opp renta er jo at det skal få innvirkning på økonomien, og denne gangen tror jeg de som har det trangest økonomisk får merke renteøkninga.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

I en undersøkelse som er utført blant 1750 personer med boliglån kommer det fram at 24 prosent av disse ikke tåler renteøkning - eller bare inntil ett prosentpoeng oppgang. Sju prosent av de spurte sier de ikke tåler noen økning, mens 17 prosent sier de klarer inntil ett prosentpoeng oppgang.

- Men hva legger en i at folk ikke tåler en renteoppgang?

- Det er jo ikke snakk om at folk kommer til å sulte. Men de som har svart på undersøkelsen har svart at de må kutte i andre viktige utgifter hvis renta stiger. Det kan for eksempel dreie seg om bilhold, forsikringer eller ferieturer.

- Målet med å sett opp renta er jo at det skal få innvirkning på økonomien, og denne gangen tror jeg de som har det trangest økonomisk får merke renteøkninga.

- Vi tåler dette

Sjefanalytiker i Nordea Erik Bruce tror imidlertid de fleste vil klare den varslede renteoppgangen.

- Jeg tror ikke det står så ille til, som at én av fire ikke tåler nye rentehopp, sier Bruce i Nordea.

Han stiller spørsmål ved hva det vil si at en ikke klarer et rentehopp.

- Store deler av Norges folk er godt rustet for en ny renteøkning. De fleste har i samme periode (som renteøkninga de siste to årene red.anm.) hatt en veldig god lønnsvekst, og det er rekordlav arbeidsledighet nå, sier Bruce til nrk.no.

- I verste fall er det snakk om at folk må dempe forbruket litt.

Han tror vi kommer til å få ytterligere 3-4 renteøkninger til i år.

- Sannsynligvis får vi en økning i juni, og 2-3 til utpå høsten, er Bruces anslag.

Hva betyr dette for deg?

Legger du til 0,75 til 1 prosent på Norges Banks styringsrente, kan du regne ut utlånsrenta du må betale til bankene. Her kan du se hvor mye renter du må betale i året på et lån på 1 million kroner med styringsrente fra 2 prosent i 2005 til 4,25 prosent i dag. Dette er tall før skattefradraget på 28 prosent. 

Hva betyr renteøkninga?

Lån

Styringsrenta

Renter i året

1.000.000

2,00

20.000

1.000.000

2,50

25.000

1.000.000

3,00

30.000

1.000.000

3,50

35.000

1.000.000

4,00

40.000

1.000.000

4,25

42.500

1.000.000

4,50

45.000

1.000.000

4,75

47.500

Dersom du har et huslån på 1 million kroner betyr denne renteøkninga at du må betale 2.500 kroner mer i renter i året.   

I verste fall er det snakk om at folk må dempe forbruket litt.

Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea

Fortsatt jevne hopp

Sjeføkonom i rådgivningsfirmaet Norsk Privatøkonomi Elisabeth Holvik tror vi kommer å oppleve rentehopp opp mot nærmere seks prosent den nærmeste tida.

- Hvis norsk økonomi fortsetter i samme tempo som nå, må noe gjøres for å holde presset nede. Norges Bank har varslet at renta skal opp på et normalnivå rundt 5,5 prosent, og det er dette de jobber mot, sier Holvik til nrk.no.

Norske myndigheter har to hovedvirkemidler for å dempe presset i norsk økonomi:

1. Stramme til over statsbudsjettet.

2. Øke renta for å dempe presset i økonomien.

Holvik påpeker at finanspolitikken i Norge på ingen måte tyder på at vi kan vente oss innstramminger over statsbudsjettet, og holder derfor fast på at renta vil forsette å stige.