Hopp til innhold

Like langt om likhet

Klasseskillet i kommune-Norge består tross likhetsløfter fra regjeringen. Nordmenns offentlige tilbud er fortsatt prisgitt størrelsen på sambygdingenes skattesedler.

Magnhild Meltveit Kleppa

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa mener kommunene har all grunn til å være fornøyd.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Det er snart 30 år siden forskningsrapporten til Jan-Tore Pedersen avslørte et klassedelt kommune-Norge.

Rapporten utløste ramaskrik, og det ble lovet et oppgjør med en ordning som gjorde at enkelte kommuner badet i kommunal velstand, mens eldre i fattige kommuner ventet på gamlehjemsplass.

Forskjellene består etter 30 år

28 år har gått, men ifølge Pedersen består brorparten av forskjellene i 2008.

- Dette systemet innebærer en statlig styring av kollektiv fattigdom og rikdom. Det er en statlig styrt urettferdighet, sier Pedersen.

Han mener nordmenns offentlige tilbud fortsatt er prisgitt om de bor i en kommune hvor sambygdingene leverer fete skattesedler, hvor bedriftene ligger på innsiden av kommunegrensa eller hvor en foss fyller kommunekassa.

Rike kommuner lønner tre ganger så mange

Tross gjentatte løfter om likhet, har ikke politikerne jevnet ut inntektsforskjellene fra blant annet skatt og vannkraft.

Mange kommuner har både to og tre ganger så mange penger å rutte med som Rælingen og Enebakk.

Rælingen har fem-seks lærere, hjelpepleiere og byråkrater for hver hundrede innbygger. I Kvæfjord, Modalen og Utsira har de råd til å lønne tre ganger så mange.

- Vi har ikke kjangs

Regjeringen svikter fattigkommunene, mener ordfører Øivind Sand (Ap).

Hans kommune har halvparten så mye å bruke på skole, helse og gamlehjem som de 50 rikeste kommunene.

- Regjeringen og Stortinget sier de ønsker et likt tilbud uansett hvor i Norge du bor. Men vi i Rælingen har ikke kjangs til å ha et likt tilbud på sikt, når inntektsmodellen er så urettferdig som den er, sier Sand.

Han mener kommunene som lever godt på dagens system motarbeider endringer, og at regjeringen derfor ikke kan ta dem med på råd dersom de skal holde løftet om et likt tilbud til alle.

- Kommunene bør være fornøyde

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa mener disse kommunene ikke har noe å klage på.

- Rælingen og Enebakk er lettdrevne kommuner begge to. De tjener på det nye inntektssystemet, og de får del i de frie inntektene. De bør være fornøyde.

Men Rælingen-ordfører Øivind Sand er ikke fornøyd. Han mener fordelingen av inntekter er blodig urettferdig.

- Vi må ha en inntektsmodell som sikrer det som er lovet - et likt tilbud til alle innbyggere i Norge, uansett om du bor på Snåsa, i Rælingen eller i Bærum.