Målet er både kort- og langsiktig bedring i kraftsituasjonen. - Vi har tatt opp problemene i et brev til statsministeren, og vi tar for gitt at vi om kort tid får et møte for å utdype mulighetene nærmere, sier administrerende direktør Knut Herstad i EBL til NTB.
EBL mener det bør gis tilskudd til måleutstyr slik at folk kan holde oversikt over forbruket (ill.foto: NRK).
Først og fremst bør staten gi støtte til opprustning og utvidelse av våre vannkraftverk, på linje med vindkraft og fjernvarme. Her bør det ikke være noen diskriminering.
Måleutstyr
Det bør også gis tilskudd til måleutstyr som gjør det mulig for forbruker å holde løpende oversikt over eget forbruk. Timesmåling og såkalt toveiskommunikasjon gir et helt spekter av muligheter, mener EBL.
- Ved innføring av toveiskommunikasjon blir forbrukerne bevisstgjort i forhold til elforbruket, og det gir større muligheter for husholdningene å styre eget strømforbruk. Da vil den enkelte betale for eget forbruk til reell pris, sier Herstad.
Han regner med at nødvendig måleutstyr hos den enkelte forbruker vil ligge på et sted mellom 1.500 og 2.500 kroner. Foreningen forutsetter at støtten gis til nettselskapet, som så sørger for installasjon hos kunden.
A konto
- Dessuten bør både nettselskap og strømleverandør gis anledning til å fakturere a konto. Det vil motvirke de utilsiktede belastninger som de store svingningene i strømprisen medfører.
I dag gjelder det bare strømleverandør, mens netteier er pålagt å fakturere etterskuddsvis etter virkelig forbruk. De svært strenge reglene for fakturautsending gjør at mange husholdninger får betalingsproblemer når strømregningen kommer i januar og april.
- Ordningen med pålagt etterskuddsvis fakturering av virkelig strømforbruk er svært strikt. EBL tror en innføring av en a konto betaling vil motvirke utilsiktede belastninger som de sesongmessige svingningene i strømprisene medfører for svært mange, sier Herstad.
Opprustning
EBL mener vi har fått en situasjon med stadige svingninger i kraftsituasjonen fordi politikerne bevisst har valgt ikke å bygge ut ny vannkraft eller satse i stor skala på gasskraft. Men mye kan gjøres også med eksisterende kraftverk.
- Vi har et sted mellom 500 og 800 små og store vannkraftverk som samlet kan opprustes og gi et tilskudd på opptil 10 TWh. Å legge til rette for ny storskala aktivitet på vannkraftsiden vil øke produksjonen ytterligere, mener Herstad.
- Men det må gis samme støtte til disse som til alternativ kraft. Og det kan gjøres uten betydelige inngrep i naturen. Det kan dreie seg om noe så enkelt som å gjøre krafttunneler glattere og koble på tilsig som i dag ikke er tilkoblet. Men vi bør fortsatt ha som mål å bygge ut vassdrag som ikke er fredet, sier administrerende direktør Knut Herstad.