- Ikke tilfeldig at Stangeland og Talleraas er tiltalt

- Vi har hørt om en pensjonsordning som var løs i kantene, og en praksis og et regelverk som til dels har vært mangelfullt. Vi har hørt om et pensjonsstyre som var lite involvert, og en sekretær som tildels ble styrt av stortingsrepresentantene.

Det sa aktor Elisabeth Roscher i Økokrim torsdag morgen i Oslo Tingrett, da hun innledet sin prosedyre i stortingspensjonsaken.

(Forsvarerne krever full frifinnelse, Les mer om forsvarernes prosedyrer lenger ned i saken).

LES OGSÅ: Risikerer to års fengsel

LES OGSÅ: Erkjenner ikke straffskyld

- Misbruk av offentlig støtteordning

Aktor sier er åpenbart at det var en rekke uavklarte forhold knyttet til reglene og 75-årsregelen som var knyttet til pensjonsordningen i Stortinget.

- Dette er en sak som dreier seg om misbruk av en offentlig støtteordning. Det er kke tilfeldig at det er Stangeland og Talleraas som blir straffeforfulgt, sier aktor.

I retten fortalte Roscher at det kun var grunnlag for å straffeforfølge Talleraas og Stangeland, og ingen andre, etter at Økokrim hadde gått gjennom rapportene fra Riksrevisjonen og Kjønstad-utvalget.

- Ingen har gått fri i denne saken på grunn av tilfeldigheter, hevder Roscher.

- Ikke komplisert i sin kjerne

- Det helt sentrale i denne saken er om de tiltalte har opptrådt sterkt klanderverdig da de ikke opplyste om inntekter i det de søkte om stortingspensjon, sier Roscher i sin prosedyre.

Stangeland og Talleraas påberoper seg god tro. Spørsmålet er om de var i en slik rettslig villfarelse, spør aktor, som peker på tre punkter som hun mener er sentrale.

1) Inntektsgrensen var ikke uklar

2) Konsekvensen av å overstige inntektsgrensen var ikke uklar

3) Det var ikke vanskelig å vite hvilke inntekter som skulle regnes med, i forhold til hva som ga rett til pensjor fra Stortinget.

- Enhver må skjønne at de ikke kan motta full pensjon og full lønn samtidig, sa Roscher, som mener at de tiltalte er sterkt å bebreide for mangel på aktsomhet.

Dette er et helt sentralt poeng i Økokrims prosedyre i Oslo Tingrett torsdag, og aktor gjentar dette flere ganger.

- Har bevisst holdt seg uvitende

I retten viste aktor Roscher til korrespondanse mellom sekretær Astri Risnes i pensjonsordningen på Stortinget og blant andre Grete Knudsen som hun mener beviser at det var praksis i pensjonsordningen at inntekter fra styrehonorar skulle telles med og innberettes til Stortinget.

- Det er helt usannsynlig at Astrid Risnes skulle ha uttrykt seg slik at hun har sagt at styrehonorarer ble holdt utenom i forhold til inntektstaket, sa aktor.

I prosedyren mot Anders Talleraas, sier aktor at hun mener det er bevist at Talleraas hadde inntekter rundt en halv million hvert år fra 10-15 styreverv., og at han var kjent med at det fantes et inntektstak.

Hun mener retten må legge til grunn at Talleraas ikke spurte om styrehonorarer, som Økokrim mener er det han lever av, påvirker hans rett til å motta pensjon.

- Hadde Talleraas spurt Astrid Risnes om det var ok å få en halv million i styrehonorarer i året, er det åpenbart at han ville fått til svar at dette ville gjort at retten til pensjon falt bort, sa aktor Elisabeth Roscher.

Hun mener at Talleraas bevisst har holdt seg uvitende.

- På dette punktet er det et spørsmål om Talleraas ligger tett opp til forsett, sier sa aktor.

- Over inntektsgrensen på søketidspunktet

I prosedyren mot Magnus Stangeland sier aktor Tarjei Istad at det er bevist at også Magnus Stangeland har ligget over inntektsgrensen på det tidspunktet da han søkte om stortingspensjon.

Istad sa at Stangeland den måneden han søkte om stortingspensjon samtidig fikk utbetalt 150.000 kroner i styrehonorarer, som ikke ble oppgitt til Stortingets pensjonsstyre,

Stangeland burde også opplyst at han ville fortsette å jobbe etter at han ble stortingspensjonist, sa aktor.

- Hvor har aktor vært under bevisførselen?

Men Anders Talleraas forsvarer Bjørn Stordrange sa i sin prosedyre at saken slett ikke var så enkel som Økokrim i sin prosedyre ga uttrykk for.

- Det er sentralt for aktoratet at det ikke var uklart hvilke inntekter som skulle regnes med. Da må jeg spørre, hvor har de vært under bevisførselen, spurte Stordrange retorisk.

Han viste til at flere vitner, blant andre Gro Harlem Brundtland og Tore Austad, har forklart at de fikk vite av pensjonsordningens sekretær at enkelte sporadiske inntekter ikke skulle regnes med.

Stordrange sa at det ikke var noen objektive rettskilder som undebygget at det var skatterettslige inntektsbegreper som ligger til grunn i Stortingets pensjonsordning. Han argumenterte for at det var langt fra klart at styrehonorarer faller inn under lovens begrep "tilsvarende inntektsgivende arbeid".

- Syndebukker for systemfeil i Stortinget

- Man må enten legge til grunn at pensjonen til Talleraas var berettiget fordi inntekten falt utenfor inntektsbegrepet, alternativt kan han ikke bebreides for å ikke ha vært klokere enn pensjonsordningen var, sa Stordrange.

Stordrange sa i retten at det var alt annet enn klart om eventuelle brudd på lov om stortingspensjoner kunne medføre straffeansvar.

- Det er lettere å si at det er Talleraas som er blitt forledet enn motsatt. Hvor viktig er det at noen skal bli syndebukker for noe som har vært en systemfeil på Stortinget, sa Stordrange, som la ned påstand om full frifinnelse.

- Tillit går begge veier

Svein Aage Valen, som forsvarer Magnus Stangeland, innledet med å si at hans klient hadde opptrådt på samme måte som alle andre representanter som skulle gå av med pensjon.

- Han kontaktet Astrid Risnes i pensjonsordningen, og hadde ikke flere spørsmål etter å ha snakket med henne. Derfor gjorde ikke Stangeland ytterligere undersøkelser.

Valen gjorde et poeng av også representantene måtte kunne forvente å ha tillit til ordningen.

- Aktoratet har til det kjedsommelig gjentatt at stortingspensjonsordningen var en tillitsbasert ordning. Men tillit går begge veier. Det var også et spørsmål om hvilken tillit representantene kunne har til ordningen, og om de kunne legge informasjonen de fikk til grunn, sa Valen.

- Retten må legge til grunn at Stangeland har gjort det han har fått opplyst i sin kontakt med pensjonsordningens sekretær, sa Stangelands forsvarer.

Spørsmålet retten må stille seg, er om man helt kan utelukke at samtalen med Astrid Risnes var slik som Magnus Stangeland har gitt uttrykk for, sa Valen.

Han sa i retten at Stangelands forklaring, slik den er gitt til Kjønstad-utvalget er svært lik de forklaringene som er gitt samme utvalg av Gro Brundtland og Tore Austad. Disse forklaringene ble avgitt før saken ble en straffesak, sa Stangelands forsvarer.