- IA-avtalen virker ikke

Flere må få en ny jobb i stedet for å være sykemeldte. Det sier Solveig Ose, doktor i arbeidsmarkedsøkonomi på Sintef.

I to år har forskergruppen hennes evaluert sykefravær og arbeidsdeltagelse etter avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Vi kan ikke si at avtalen virker, sier Ose.

– Dagens system har veldig fokus på at alt kan løses på arbeidsplassen, og det kan det ikke. Ofte er det ting på hjemmebane, det kan være at forhold på arbeidsplassen ikke er så bra. Det kan handle om at man ikke mestrer eller trives med arbeidsoppgavene man har, eller dårlig forhold til kolleger og ledelsen. Oppfølgingsregimet rundt sykmeldte er ikke løsningen på dette, sier

Solveig Ose ved Sintef.

Målet med avtalen om et inkluderende arbeidsliv er kort sagt å få flere til å jobbe mer.

– Tiltakene i liten grad tilpasset

Solveig Oses forskergruppe har i to år evaluert avtalen og skrevet rappporten på 348 sider. De fant at en stor gruppe sykmeldte med helse til å jobbe, likevel ikke gjør det. De utgjør et stort, unødvendig sykefravær, sier hun:

– Vi mener at tiltakene må rettes inn mot behovene til de som er sykmeldt, selv om de egentlig er frisk nok til å jobbe. De tiltakene som finnes rundt oppfølging av sykmeldte er i veldig liten grad tilpasset dette, slik at løsningen blir at de blir sykmeldt. Hvis vi i stedet får de som har helse til dettil å jobbe i stedet for å være sykmeldt, får vi bort det som kan kalles for unødvendig sykefravær, sier Ose.

De som er arbeidsføre, men sykmeldte, bør heller hjelpes til å få ny jobb eller kompetanseheving, anbefaler forskergruppen.

De finner at både NAV, arbeidsgivere og leger gjør god jobb, men mangler virkemidler. Sykefraværsarbeidet fungerer dårlig, og IA-avtalen har skylden, mener forskerne.

– For lite gjennomtenkt

– Som en av partene i IA-avtalen så må nok Spekter konstatere at vi var for lite gjennomtenkt på om disse tiltakene i sum ville ha effekt, sier sier administrerende direktør Anne Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Måten sykefraværet følges opp på, er en bremsekloss for å få flere tilbake til jobb, mener forskerne. Det er for mye kontroll, for mange skjemaer og for lite tiltak på et tidlig tidspunkt.

I mange tilfeller er langvarig sykmelding absolutt den dårligste løsningen, men for personen som blir sykmeldt er kanskje dette den eneste løsningen systemet gir.

Det er her det må utvikles alternativer, mener doktor i arbeidsmarkedsøkonomi Solveig Ose ved Sintef, hun har ledet prosjektet.

De har gjort en rekke undersløkelser hos både trygdede, NAV, arbeidsgivere, tillitsvalgte og andre for å slå fast at mange som kan jobbe, ikke gjør det, men forblir på trygd.

– Har ikke nok kunnskaper om kvinners høye sykefravær

Et paradoks forteller at det både må langsiktig tålmodighet OG endringer til dersom alle skal med.

Anne Kari Bratten i Spekter er part i IA-avtalen og medgir glatt at partene ikke har nådd målene sine. Hun vil ha økt fokus på kvinnene:

– Det jeg savner en bred diskusjon om, er hvorfor vi fortsatt ikke har kunnskaper nok om hvorfor kvinners sykefravære er 60-80 prosent høyere enn menns sykefravær, og det er uansett yrke, utdanning eller profesjon, sier Bratten.

For Samtidig er det nettopp i IA-avtalen og partssamarbeidet i arbeidslivet at potensialet finnes for å lage bedre systemer.

– Har blitt for mye fokus på kontroll

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt sier til NRK at resultatene som forskergruppen har kommet frem til er veldig viktig for å kunne komme frem til en bedre kultur rundt oppfølging.

Hun sier at regjeringen har fått mye av den samme tilbakemeldingen som kommer frem i den nye forskningsrapporten.

– Nemlig at det er blitt for mye fokus på kontroll, og at vi må bruke ressursene mer på samarbeid, sier Huitfeldt.

Hun mener at IA-avtalen har bidratt til å få opp pensjonsalderen ved at folk står lenger i jobb og sykefraværet ned.

- Hvis man skal få folk til å bytte jobb, må man også inn med tiltak mens man er syk. Mange av de arbeidsmarkedstiltakene vi har er gode, men kvaliteten varierer, sier Huitfeldt.