Hellas er i store økonomiske problemer etter at landet har levd over evne på lånte penger over lang tid. Hellas betaler nå dobbelt så høy rente på sin langsiktige gjeld som det EU-landet Tyskland gjør.
Mandag ettermiddag skal finansministrene i eurosamarbeidet møtes for å diskutere mulige tiltak som kan støtte kriserammede Hellas.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea har imidlertid ingen tro på at EUs finansministre vil komme løpende med pengesekken for å redde Hellas ut av den økomiske knipen landet er i.
- Det har versert rykter i markedet i et par måneder om at det skal komme en krisepakke, men det har jeg overhodet ingen tro på, sier Juel til NRK.
LES:
LES:
- Må rydde opp selv
Hellas har tidligere forpliktet seg til å kutte underskuddet på statsbudsjettet fra 12,7 prosent ved utgangen av 2009, til 8,7 prosent av BNP i løpet av året.
- Det er ikke snakk om at noen krisepakke kan redde Hellas ut av klørne av behovet for å stramme inn. Eneste vei ut av dette er at landet strammer inn pengebruken og gjennom det gjenreiser tilliten i markedet, sier Juel.
På den måten kan landet igjen få lånt penger til en lavere rente, mener sjeføkonomen.
LES:
LES:
Betaler dobbelt så høy rente som Tyskland
- Det er ventet at Hellas ved utgangen av året har en statsgjeld som er 125 prosent av BNP, sier Pål Ringholm, som er analysesjef for kreditt i First Securities.
Ringholm forteller at mens den greske stat i fjor sommer betalte anslagsvis ett prosentpoeng høyere rente enn Tyskland, er forskjellen nå økt til tre prosentpoeng.
Det gjør at grekerne i dag betaler nesten dobbelt så høy rente på sin statsgjeld med ti års løpetid som det tyskerne gjør.
LES:
- Største oppbygging av gjeld siden krigen
Ringholm sier til NRK at den oppbyggingen av statsgjeld som man nå ser i Europa har man ikke sett maken til siden andre verdenskrig.
Problemet med et høyt internasjonalt gjeldsnivå, kan være reduserte vekstmuligheter også for land som ikke er forgjeldet, mener Ringholm.
I tillegg til Hellas, sliter også land som Spania og Storbritannia med høy statsgjeld.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea mener at når så mange land samtidig må kutte i offentlige utgifter, betyr det lav vekst i toneangivende euroland i tiden som kommer.
- Kan bety lave norske renter
Kombinert med med valutauro rundt euro, dollar og britiske pund kan det gjøre at presset på norske kroner tiltar i styrke.
Norges solide offentlige finanser og oljesmurte overskudd kan igjen føre til at kronen blir en favoritt blant valutaspekulantene.
- Det kan gjøre at kronekursen blir uønsket sterk, sier Juel.
- Det betyr vel lave renter lenge og er dermed godt nytt for norske boliglånskunder. Hvem vil det være dårlig for?
- Det vil være dårlig for norsk eksportindustri. Det vil bety at Norges Bank ikke hever renten så mye som sentralbanken hadde tenkt, ulempen er at arbeidsledigheten i eksportindustrien vil øke, avslutter Juel.
LES: