Sprekken skjer ikke som et resultat av en bevisst motkonjunkturpolitikk, men synes snarere å avspeile svak styring med statsfinansene. Utviklingen i folketrygden på lang sikt krever at regjeringen tar tak i dette.
Sprekk i år…
Da regjeringen la frem 2003-budsjettet for ett år siden, så man for seg et strukturelt, oljekorrigert underskudd, eller såkalt bruk av oljepenger, på knapt 31 milliarder kroner. Statsbudsjettets utgifter utenom olje ble anslått til 564 milliarder kroner.
Ett år senere er utgiftene jekket opp med vel 4 milliarder, mens bruken av oljepenger er økt med hele 11 milliarder.
…og sprekk i 2004
For kommende år anslås bruken av oljepenger til hele 51 milliarder, det vil si 10 milliarder mer enn i 2003 og 12 milliarder mer enn regjeringen skisserte i mai i år.
Økningen avspeiler ikke noen større reformer eller offensive grep mot ledigheten, men snarere at regjeringen ikke synes å ha noen god styring med utviklingen i inntekter og utgifter.
Spesielt fortsetter enkelte av utgiftsområdene under folketrygden å øke markant, både i år og neste år. Bedømt ut fra utviklingen de senere årene, er en beste gjetning at budsjettet kommer til å sprekke med nye 5-10 milliarder innen budsjettåret er omme.
Om lag nøytralt?
Regjeringen hevder at budsjettet er "om lag nøytralt", det vil si det verken øker eller reduserer aktiviteten i økonomien. Dette er en sannhet med modifikasjoner.
På den ene siden viser man til modellberegninger av budsjettopplegget, som viser at budsjettet bidrar til å redusere Fastlands-BNP med en tiendedels prosent. På den annen side legges det som nevnt vesentlig flere oljemilliarder på bordet enn tidligere antatt.
Mens Revidert nasjonalbudsjett i mai anslo et nesten uendret i budsjettunderskudd fra 2002 til 2004 og således ingen etterspørselsimpulser herfra til fastlandsøkonomien, så innebærer dagens budsjett stimulanser på 0,25 prosent av fastlands-BNP i år og 0,5 prosent i 2004.
Virkning på renten?
En samlet ekstra stimulans på 0,75 prosent av fastlands-BNP er selvfølgelig ikke all verden, og hvordan Norges Bank vil forholde seg til de nye opplysningene er uvisst.
Sentralbankens siste inflasjonsanslag var basert på budsjettopplegget fra mai måned. Slik sett taler dagens budsjettopplegg for at renten vil bli satt tidligere opp enn vi til nå har ventet. Men Norges Bank har god tid.
Farten i norsk økonomi er lav, og ledigheten er ennå økende. Så lenge andre lands sentralbanker holder sine renter på rekordlave nivåer, er det ikke sikkert Norges Bank tør å øke sine – av frykt for at kronekursen skal styrke seg på ny.
Handlingsregelen er suspendert
For bare to og et halvt år siden vedtok Stortinget en budsjettpolitisk handlingsregel for en langsiktig innfasing av oljepengene i norsk økonomi.
Regelen sier at det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet skal utgjøre 4 prosent av Oljefondskapitalen ved utgangen av fjoråret.
Regjeringen antar nå at Oljefondet vil bli på 857 milliarder kroner ved utgangen av 2003. Slik sett skulle man hatt 34 milliarder å bruke neste år. Faktisk bruk er altså hele 17 milliarder høyere. I år bruker man 16 milliarder mer enn regelen tilsier.
Selv med uendret bruk av oljepenger fremover vil det ta fem år med vekst i Oljefondet før den faktiske bruken av oljepenger er tilpasset hva handlingsregelen anviser.
Først i 2009 er det balanse mellom de to. Gitt hva vi nå vet om manglende budsjettstyring i de senere årene, med store oljeinntekter og svake mindretallsregjeringer, kan vi våge den påstanden at regjeringen ikke vil makte å holde uendrede underskudd de neste seks årene. Avviket mellom mål og handling vil snarere øke enn minke.
Dermed kan det nå slås fast at handlingsregelen er suspendert og mest sannsynlig gravlagt. Man opererer nå uten bindende "krittstreker" i budsjettarbeidet – det er bare ikke erkjent av regjeringen ennå.
Hva så?
For folk flest er handlingsregelen ganske abstrakt. At den gravlegges blir neppe møtt med sterke sorgreaksjoner. Da glemmer man at handlingsregelen primært er ment å illustrere en langsiktig opprettholdbar bane for bruk av oljepengene.
Mens oljeinntektene avtar fremover, vil pensjonsutbetalingene de neste to tiårene dobles som andel av vår verdiskaping. Derfor må det spares nå, for å kunne bruke senere. Når handlingsregelen ryker, betyr det derfor at regjeringen og Stortinget bare skyver problemene foran seg. Før eller senere må det strammes til.