Kristin Halvorsen sier til NRK at folk med vanlige inntekter ikke kommer til å merke forskjellen mellom hennes og forgjengerens budsjett så mye som mange vil ha det til.
- Folk med vanlig inntekter kommer ikke til å få høyere skatt med oss, slår Halvorsen fast.
Finansminister Kristin Halvorsen intervjues av NRKs Sigrid Sollund. (Foto:Scanpix)
Når vi legger frem vårt budsjett, vil folk med vanlig inntekter se at vi kommer ikke til å foreslå noen skatteøkninger for dem.
Rente og skatt
I går gikk styringsrenta opp og sentralbanken signaliserte raskere rentehopp i tiden som kommer.
I tillegg har advarslene om hva som ligger i det rød-grønne budsjettet som presenteres den 10. november, vært mange.
Halvorsen vil ikke være med på at dette er kombinasjon som fører til dårligere råd hos nordmenn.
- Vårt budsjett kommer ikke til å påvirke vanlig menneskers
privatøkonomi, sier Halvorsen og kniper smilende igjen munnen.
Beholder noe
Alle tegn tyder på at regjeringen vil prioritere lavere og middels høye inntekter.
Da spørs det om de tør å endre på den foreslåtte økningen i minstefradraget, fra 57.400 til 63.700 kroner.
En mulighet kan være at minstefradraget kun øker for lave inntekter - uten at denne grensen er klart definert.
Bondevik-regjeringen foreslå å øke det første innslagspunktet for toppskatten, fra 381.000 til 400.000 kroner.
Halvorsen nekter å kommentere om vanlig inntekter befinner seg rundt dette intervallet, og om disse kan se frem til en heving av grensen.
Et alternativ er at regjeringen pris- og lønnsjusterer grensen på 381.000 kroner, slik at den i hvert fall øker noe og ikke flere havner under innslagspunktet.
Noe som antydes som nær sikkert, er at innslagspunkt 2, som nå er 800.000 kroner flyttes nedover, kanskje så langt ned som 600.000.
Det betyr skatteskjerpelser for mange, men man unngår likevel å styre unna "vanlig inntekter".
Satsen for denne toppskatten er av Foss & Co. foreslått redusert fra 15,5 til 12 prosent.
Matmomsen
Hva den rød-grønne regjeringen gjør med boligsparing med skattefrag, som er foreslått økt fra 15.000 til 20.000 og som berører yngre grupper som skal inn på boligmarkedet, er et annet spørsmål.
Det er trolig at regjeringen beholder forslaget om skattleggingen av arbeidsgivers dekning av telefon, mobiltelefon og lignende øker. Det ser også ut til at innstrammingen i hjemme-PC-ordningen beholdes, til tross for store protester fra LO.
I tillegg kommer til trolig til å beholde forslaget om økt matmomsen, 11 til 13 prosent. Forskjellen utgjør nemlig 1 milliard kroner.