INGEN VEI UTENOM: For at vi skal kunne nyte den nye oljerikdommen, må lønnsomheten i industrien nødvendigvis falle. Vi kommer bare ikke utenom det, skriver sjefsøkonom Knut Anton Mork.
Mange kritiserer inflasjonsmålet for pengepolitikken og mener Norges Bank bør ta mer hensyn til kronekursen og arbeidsplassene. Noen går lenger og sier vi helt må gi opp å ha vår egen valuta og gå over til euro selv om vi ikke er med i EU. Og så forsøker noen å gå dypere ved å si at det egentlige problemet er at politikerne har begynt å bruke av oljepengene.
Rike på olje
De sistnevnte har et poeng, men bare opp til et punkt. Vi kunne ikke ha ventet at velgerne i det uendelige skulle akseptere at pengene bare hopet seg opp uten at de fikk nyte godt av dem. Som nyrik nasjon dreier det seg om noe så enkelt som at vi har fått råd til mer av både varer og tjenester, om ikke privat, så i alle fall gjennom offentlige budsjetter. Og så kommer det viktige: Varer kan vi importere, men tjenester må vi stort sett produsere selv her i landet.
Men for å kunne produsere mer tjenester, trenger vi mer arbeidskraft i tjenestesektoren. Den arbeidskraften må tas fra et sted, men det er langt fra enkelt. De fleste industriarbeiderne som nå settes på porten har verken hjelpepleierskole, lærerhøyskole eller medisinsk embetseksamen. I stedet er utlyste stillinger i helse og utdanning blitt stående ledige. Da har det vært lett for helse- og utdanningspersonell å få gjennomslag for store lønnstillegg.
Dette likte Norges Bank dårlig og satte opp renta for å hindre at lønnstilleggene skulle slå gjennom i generell prisstigning. Likevel var dette noe av det som måtte skje. Hvis vi skal får flere til å drive med tjenesteproduksjon, må det nemlig bli mer attraktivt, og lønn er da en viktig faktor.
Ikke pengepolitikkens skyld…
Problemet er at det ikke er mulig å gjøre alle alternativer mer attraktive på én gang. Skal arbeidskraft strømme til tjenestesektoren, må industrien tape i konkurransen. Dette er en viktig del av det som nå skjer. Kombinasjonen av høye lønnstillegg og sterk krone får industrien til å avgi arbeidskraft. Det er et problem at de færreste av dem i dag er klare til å gå over i offentlige tjenester, men problemet kan løses over tid gjennom omskolering og utdanning av nye generasjoner.
Jeg mener det er galt å bebreide pengepolitikken for denne utviklinga. Selvfølgelig kunne vi ha holdt senket rentenivået og på den måten trolig ha hindret krona fra å styrke seg. Problemet er at vi da måtte ha regnet med flere lønnsoppgjør som det vi hadde i år. For at vi skal kunne nyte den nye oljerikdommen, må lønnsomheten i industrien nødvendigvis falle.
Om dette skjer i form av kronestyrking eller enda sterkere lønnsvekst, er på én måte likegyldig. Vi kommer bare ikke utenom det.