Det som redder Statoils omdømme, er at selskapets egne ansatte advarte ledelsen mot Iran-avtalen, sier Grimstad til NRK.
- Man kan være whistleblower i et slikt selskap. Det betyr at om ikke toppledelsen eller styret reagerer adekvat der og da, er det likevel mulig å komme frem med en slik negativ informasjon. Det er en styrke for tilliten til selskapet, sier Grimstad.
Førstestatsadvokat og assisterende leder i Økokrim, Erling Grimstad. Foto: Arash A. Nejad / Scanpix
Det var internrevisjonen i Statoil som advarte styreleder Leif Terje Løddesøl og konsernsjef Olav Fjell mot konsulentavtalen, som ble deres bane. Statoil skulle betale vel 100 millioner kroner til en konto i et karibisk skatteparadis for råd om forretningsdrift i Iran.
- Typisk korrupsjonsavtale
- Dette er en typisk korrupsjonsavtale, sier statsautorisert revisor Einar Døssland, som også deltok på møtet om korrupsjon.
- Tidligere var det mer bruk av kontantuttak som ble flyttet fra den ene kofferten til den andre, men nå er det transaksjoner med utlandet, og skatteparadis, som er sentralt i forbindelse med korrupsjon.
For å avsløre korrupsjon, er det er viktig at ansatte følger med, understreker Døssland.
- Internrevisjonen er nå internasjonalt kanskje det viktigste virkemiddelet for å avsløre, avdekke og rapportere korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier han.
- Viktig å kunne gå til styret
Når hverken den tidligere styreformannen og eller konsernsjefen i Statoil stoppet Iran-avtalen, som førte til en korrupsjonsbot på 20 millioner kroner, havnet saken etter hvert på styrets bord.
Døssland mener det er viktig at de ansatte kan gå rett til styret:
- De tingene som internrevisjonen avdekker, vil med en gang ramme konsernledelsen i selskapet. De ønsker å behandle dette og tone det ned. Det er veldig mange tilfeller i Norge hvor internrevisjonens rapporter aldri kommer på styrets bord, men hvor det får en omskrevet versjon fra den øverste ledelse.