- Har gjort for lite for å hindre ny finanskrise

Det vil komme en ny finanskrise, der myndighetene nok en gang må redde bankene, sier professor Kjetil Storesletten ved UIO. – Staten bør la bankene betale for dette i dag, mener han.

Kjetil Storesletten, professor ved UIO

Det er for sent å be bankene plukke opp deler av regningen for en ny finanskrise den dagen den er her, mener professor Kjetil Storesletten ved UIO.

Foto: Johan B. Sættem

Det er ikke noe spørsmål om en ny finanskrise kommer til å ramme Norge i fremtiden.

Spørsmålet er bare når det skjer, mener professor Kjetil Storesletten ved UIO.

Han mener norske myndigheter har gjort for lite for å hindre en fremtidig finanskrise - og mener staten må la bankene betale sin del av regningen på forskudd nå.

– Problemet for staten et at man ikke kan la være å hjelpe de store bankene hvis det kommer en ny krise. Derfor må en sørge for at de ikke tar for stor risiko. I tillegg bør bankene i gode tider betale ekstra inn til staten, sier Storesletten.

I tillegg til sitt professorat ved UIO er han tilknyttet den amerikanske sentralbanken Federal Reserves avdeling i Minneapolis som forsker.

– Bør ta seg betalt for systemrisiko

Mandag vedtok den svenske Finansinspektionen at alle svenske banker som låner ut til boliglån må holde igjen mer egenkapital for hver krone som lånes ut.

Tirsdag denne uka sa visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad i Norges Bank at bankene bør pålegges å holde igjen mer penger for hver krone de låner ut til boliger, av hensyn til såkalt systemrisiko.

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og hovedstyret i Norges Bank mener at bankene må pålegges høyere krav til egenkapital ved utlån til boliglån på grunn av systemrisikoen som høy gjeldsbelastning og rekordhøye boligpriser representerer.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Norges Bank ser på det som et problem at det er for gunstig for bankene å låne ut penger til bolig i forhold til bedrifter.

Skyhøy gjeld blant husholdningene og rekordhøye boligpriser gir Norges Bank god grunn til å være bekymret, mener Storesletten.

Han sier at systemrisikoen vil bli godt synlig dersom eksempelvis et kraftig oljeprisfall fører til nedgangstider, som sammenfaller med fallende boligpriser.

– Mange vil miste jobben, folk får lavere lønn og dårligere råd, og i tillegg faller verdien på boligene. Det er oppskriften på en finanskrise, sier Storesletten.

Professoren mener at det er en god ide å tvinge bankene til å øke kravet til egenkapital i gode tider.

LES OGSÅ: - Naivt å redde bankene uten å ta betalt

– Tid for å betale for «gullkortet»

Storesletten viser til at bankene høsten 2008 stilte opp med det såkalte «gullkortet» - en bytteordning der bankene kunne bytte til seg norske statsobligasjoner mot sine best sikrede boliglån.

Det var i realiteten en gavepakke, mener han.

– Nå er det på tide å betale for denne gaven, du kan se på det som en slags årsavgift for gullkortet, sier professoren.

LES OGSÅ: - Nyter fortsatt godt av gullkortet

Både regjeringen og bankene har gjentatte ganger avvist at bytteordningen inneholdt noen form for subsidier, og mener alt foregikk på markedsmessige vilkår.

– Tar finansreguleringene på dypt alvor

Morten Søberg, statssekretær for Senterpartiet i Finansdepartementet

Morten Søberg, statssekretær for Senterpartiet i Finansdepartementet

Foto: Rune Kongsro

Statssekretær Morten Søberg (Sp) i Finansdepartementet avviser at regjeringen ikke tar grep for å redusere fallhøyden for norsk finansnæring i en fremtidig krise.

– I løpet av våren 2013 vil vi sende på høring et forslag om høyere risikovekter på boliglån, som er det Norges Bank tar til orde for. Det gjør vi for å ta hensyn til systemrisikoen og til finansiell stabilitet, sier Søberg.

Han sier at gjeldsveksten blant husholdningene er urovekkende sterk, og at regjeringen vil iverksette ulike tiltak som kan føre til at gjeldsveksten kommer ned.

– Vi er alle tjent med at norske banker i snitt har mer egenkapital og står bedre rustet mot harde tider og regnværsdager, sier Søberg.

EU er nå i sluttfasen med behandle nye finansreguleringer, og Finansdepartementet legger opp til å innføre et system for såkalt motsyklisk kapitalbuffer så snart som mulig i 2013.

Det skal skje etter at EUs direktiv om kapitalkrav (CRD-IV-regelverket) er implementert i norsk rett.

– Vi har ambisjoner om å gå fortere frem og gå hardere til verks på en del områder enn det EU kommer til å tilrå. Hva det innebærer vil Stortinget få konkretisert i løpet av 2013, sier Søberg.