- Dette betyr svært mye for næringslivet i Nord-Norge, sier lederen for Barentssekretariatet Rune Rafaelsen til NRK.
Han betegner også forslaget som et kvantesprang.
For næringslivet i Nord-Norge er dette en viktig reform, sier regiondirektør for NHO i Finnmark Marit Helene Pedersen.
- Det betyr at Barentsregionen blir en funksjonell arbeidsmarkedsregion, legger hun til.
Nok å ha jobb
Regjeringen åpner for økt arbeidsinnvandring til Norge fra land utenfor EU, og det skal bli opp til bedriftene selv å stå for denne innvandringen.
I dag kommer arbeidsinnvandringen i første rekke fra EU-landene. Arbeidsinnvandrere fra andre land må ha arbeids- og oppholdstillatelse for å kunne jobbe i Norge.
Den nye ordningen vil innebære at man ikke lenger trenger arbeids- og oppholdstillatelse for å jobbe her i landet. Snart vil det holde at man har en jobb å gå til, og at arbeidsgiveren går god for de nye arbeidsinnvandrerne.
Nordkalotten
I tillegg blir det en egen sone i Nord-Norge, hvor det åpnes for arbeidsinnvandring av russere. I dag har fiskeindustrien mulighet til å hente inn russisk arbeidskraft. Det nye nå blir at andre bransjer får tilsvarende mulighet, slik at Nordkalotten blir et nesten fritt arbeidsområde likt dagens frie arbeidsmarked i EU/EØS-området.
SV kritisk
I SVs stortingsgruppe er det betydelig skepsis til en slik oppmyking av regelverket.
– Større tilgang på arbeidskraft vil kunne svekke arbeidstakernes situasjon. Det kan føre til et kraftig press på lønningene, sier Reikvam.
Han mener også at forslaget kan føre til sosial dumping og mener det er problematisk at Norge skal hente fagutdannet arbeidskraft fra land som selv har behov for den samme arbeidskraften.
I stedet for å fokusere på økt arbeidsinnvandring, mener Reikvam det må gjøres mer for å få flere av de innvandrere som allerede er i Norge, inn i arbeidslivet.