Normal

- «Monstermaster» er viktige kulturminner

Der noen ser uønskede «monstermaster» i naturen, ser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kulturminner. En rekke av landets kraftmaster bør bevares for ettertiden, mener direktoratet.

Betongmastledning fra 1949 mellom Oltedal og Ålgård i Rogaland

Bildet viser Lyse Elnetts 50-kilovolts betongmastledning fra 1949 mellom Oltedal og Ålgård i Rogaland.

Foto: Sissel Riibe, NVE

For norske kraftlinjer og kraftstasjoner er en vesentlig del av norsk infrastruktur og har vært viktig for utviklingen av velstanden i Norge. Derfor bør anleggene som har størst kulturhistorisk interesse bevares for ettertiden, mener direktoratet.

– Kraftlinjene er i aller høyeste grad kulturminner, og en utrolig viktig del av vårt velferdssamfunn. Om de er vakre eller ikke er opp til den enkelte å vurdere, sier NVE-direktør Agnar Aas.

LES OGSÅ: Frykter bråket om monstermastene

LES OGSÅ:
Ber mostanderne besinne seg

Kraftgaten gjennom Nordmarka, nord for Ullevålseter

Bildet er fra kraftgaten gjennom Nordmarka i Oslo. Kraftledningen fra Hol-Oslo var både landets lengste og den med høyest spenning da den ble satt i drift i 1949. Anlegget er av nasjonal kulturhistorisk interesse, mener NVE.

Foto: Sissel Riibe, NVE

24 kraftledninger av nasjonal interesse

Tirsdag presenterte NVE boken «Kraftoverføringens kulturminner», der et utvalg har gått gjennom bevaringsverdige anlegg fra hele landet som er relatert til kraftoverføringens historie.

Totalt er det 24 kraftledninger og 19 kraftstasjoner som utvalget mener har nasjonal kulturhistorisk interesse.

Utvalget mener at kraftbransjens kulturminner kan bevares på en rekke måter.

Et alternativ til fysisk vern er dokumentasjon, som gir en arkivmessig form for bevaring. Dette kan være egnet ved ombygging og fornying av ledninger.

Et annet virkemiddel kan være å sette bevaringshensyn som vilkår under konsesjonsbehandling. Eller fredning i henhold til kulturminneloven.

– Uaktuelt å frede kraftlinjer

Riksantikvar Jørn Holme

Riksantikvar Jørn Holme

Foto: Roald, Berit / Scanpix

NVE-direktør Agnar Aas sier at Riksantikvaren selv må ta stilling til på hvilken måte man nå bør ta vare på kraftbransjens kulturminner, og at NVE har fremlagt solid dokumentasjon på hva som bør tas vare på.

Riksantikvar Jørn Holme på sin side er mest opptatt av å få frem at det ikke vil komme på tale å frede hele kraftlinjer, selv om han mener at de er kulturminner.

– Det kan bli aktuelt å frede 1-2 master i tilknytning til ett historisk anlegg. Men det er ikke aktuelt å frede kraftlinjer, sier Holme.

Kraftspenn over Sogndalsfjorden.

Kraftspenn over Sogndalsfjorden. Ledningen Refsnes-Fardal går parallelt med ledningen Aurland-Fardal. Dette er et av anleggene som i følge NVE har nasjonal kulturhistorisk interesse.

Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Skollenborg transformatorstasjon ble fredet i 1997

Skollenborg transformatorstasjon i Buskerud ble fredet i 1997. I følge Riksantikvaren er det i første rekke kraftmaster i tilknytning til fredede stasjoner som kan få varig vern etter kulturminneloven.

Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE