Voldsoffererstatning

Endring i loven om voldserstatning

1. januar 2024 inntrer en ny forskrift til voldserstatningsloven i kraft. Loven ble først endret 1. januar i år. Som del av den nye forskriften er en endring ved «orientering ved partsinnsyn».

Når man søker voldserstatning, er det en rekke dokumenter man må sende ved. Journaler og uttalelser fra lege og psykolog, for eksempel. NRK har skrevet flere saker om lovendringen.

Tidligere har ikke personen som søker erstatning fått vite om voldsutøveren har fått innsyn i dokumentene, eller ikke.

Over nyttår endres dette:

Hvis en part får helt eller delvis innsyn i en sak etter voldserstatningsloven, skal den andre parten nå få vite hvilke opplysninger det gis innsyn i.

En annen endring er at barn som har opplevd vold mot en nærstående slektning, nå har rett på voldserstatning. Retten falt bort med lovendringen tidligere i år, men er nå inkludert igjen.

Seks av ni partier på Stortinget har sagt at de mener loven har fått utilsiktede, negative konsekvenser, og at de vil revidere den. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mener på sin side det er for tidlig.

Etterlatte til Kristin Juel Johannesen tapte i retten: – Svært spesielt

Oslo tingrett gir ikke familien til drepte Kristin Juel Johannesen medhold i at staten skal betale dem 1,8 millioner kroner. Familien må også betale erstatningen.

I 2016 ble mannen som drepte den tolv år gamle jenta i Larvik i 1999, dømt til å betale over 4 millioner kroner i erstatning til familien.

Den dømte mannen hadde ikke råd til å betale, men familien fikk medhold i kravet i juli i fjor, og erstatning og oppreisning med 4,3 millioner ble dekket fullt ut av staten.

Familien mener staten også skal betale rentene på erstatningen som har løpt fra lagmannsrettens dom frem til staten betalte kravet, siden den dømte mannen ikke har råd til å betale. Totalt er dette 1,8 millioner kroner.

Det fikk ikke familien medhold i. Retten mener den dømte mannen skal betale.

– Konsekvensen er at de pårørende ikke får full erstatning, skriver advokat John Christian Elden i en e-post til NRK.

– Vi er uenige, og mener ikke det er riktig at de pårørende må dekke rentetapet når grunnen er at staten er fem år for sene med å utbetale erstatning. Om vi anker dette spørsmålet alene når vi har vunnet frem med hovedkravet, er uklart per i dag. Det viktigste er selvsagt at de fikk de 4,3 millionene, skriver Elden.

Familien må også betale saksomkostningene til staten.

– Jeg synes det er svært spesielt at staten mener de pårørende må betale 24.000 kroner i saksomkostninger etter å ha fått drept sitt barn og søster, skriver Elden.

Juristforbundet: For kort frist i lov om voldsoffererstatning

Den nye loven om voldsoffererstatning har en frist på kun ett år etter henleggelse for å søke om erstatning. Det er for kort tid, mener Juristforbundet.

Forbundspresident Håvard Holm har sendt et brev til Justisdepartementet der han ber om at ikrafttredelsen av loven utsettes. Den skal etter planen tre i kraft 1. januar neste år. (NTB)

Tre har søkt voldsoffererstatning etter Oslo-skytingen

Kontoret for voldsoffererstatning har mottatt tre søknader om voldsoffererstatning etter skytingen i Oslo 25. juni, opplyser avdelingsdirektør Ivar Andre Holm til NRK.

Holm sier de venter flere søknader framover, men vil ikke spesifisere hva de som allerede har søkt har vært utsatt for.

To ble drept og 21 personer skadet da Zaniar Matapour åpnet ild utenfor utestedene Per på hjørnet og London pub i Rosenkrantz gate i Oslo for to uker siden.

I tillegg ble en rekke personer berørte av skytingen. 50-60 berørte personer ble samlet på Thon Hotell i Rosenkranz gate etter skytingen, ifølge en kriserapport fra Oslo kommune.

– Akkurat hvem som vil ha krav og hvilke eventuelle avgrensninger som er aktuelt, er vanskelig å si per i dag, sier Holm til NRK.

Holm ønsker heller ikke å spekulere i hvilken størrelse erstatningen ofrene etter skytingen kan ha krav på.

Førstestatsadvokat om manglende opplysninger: – Svært uheldig

Staten måtte betale 200.000 i voldsoffererstatning for et overgrep Jan Helge Andersen ble anmeldt for i 2009, meldte TV 2 denne uka. Politiet varslet ikke Gjenopptakelseskommisjonen.

NRK har tidligere omtalt eldre overgrepsanklager mot Jan Helge Andersen.

Førstestatsavdokat Erik Erland Holmen i Agder sier nå at denne saken ikke var del av dokumentene i Baneheiasaken, og politiet opplyste heller ikke om 2009-saken til dem.

– Statsadvokatene hadde således ikke kjennskap til denne saken da vi skrev vår uttalelse til Kommisjonen for gjenopptakelse i anledning begjæringen om gjenåpning, skriver Holmen i en uttalelse til NRK.

Holmen skriver at de hadde satt seg inn i saken og viderformidlet eksistensen av saken til kommisjonen, hvis de hadde hatt informasjonen.

– Det er svært uheldig at statsadvokatene ikke fikk informasjon fra Agder politidistrikt om en henlagt sak mot Jan Helge Andersen som gjaldt sedelighetsforbrytelse i anledning Viggo Kristiansens begjæring om gjenåpning, skriver Holmen.

Jan Helge Andersen nekter for anklagene i saken som staten betalte erstatning for.