NRK Meny
Normal

– Høyblokka kan sammenlignes med Stortinget og Slottet

Riksantikvaren mener høyblokka i regjeringskvartalet er svært verdifull og at det er beklagelig om den må rives etter terrorangrepet 22. juli.

Høyblokka i regjeringskvartalet

Høyblokka i regjeringskvartalet er pakket inn i i hvit pressening etter terrorangrepet den 22. juli.

Foto: Inger Kristine Lee / NRK

Allerede før bombeangrepet var deler av regjeringskvartalet, som høyblokka med statsministerens kontor i toppen, foreslått fredet. Prosessen var i gang, men er nå stilt i bero inntil det er undersøkt hvordan skadene er, om det har påvirket konstruksjonen og hvilke muligheter det er for eventuelt å bygge opp igjen.

– Er et uttrykk for det norske demokrati

– Det er noe av det viktigste som er bygd for den norske stat i de forrige århundre. Det kan sammenlignes med Stortinget og Slottet som ble bygd på 1800-tallet og er uttrykk for det norske demokrati og den norske stat, sier Ulf Holmene, fungerende avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Ulf Holmene

Ulf Holmene er fungerende avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Foto: Inger Kristine Lee / NRK

– Hvor viktig blir det i spørsmålet om høyblokka må rives?

– Vi må se på de mulighetene vi har, men det er klart at hvis det er mulig å gjenskape den verdien som denne arkitekturen og dette kunstverket representerer, så vil riksantikvaren vurdere det som et viktig innspill. Men det er regjeringen som tar den endelige vurderingen her etter mange forhold som må vurderes, sier Holmene til NRK.

Bygget på 1950-tallet

Høyblokka i regjeringskvartalet ble bygget på slutten av 1950-tallet. Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud sier regjeringen vil bruke noen måneder på avgjørelsen om bygningen skal rives eller ikke.

Rigmor Aasrud

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud blir intervjuet foran høyblokka i regjeringskvartalet.

Foto: Inger Kristine Lee / NRK

– For det første må vi få opp et beslutningsgrunnlag så vi vet noe om de bygningsmessige kvalitetene. Vi må vite noe om økonomi, hensiktsmessighet og sikkerhet. Så må vi samle sammen de rådene vi får og utrede og til slutt ta en beslutning, sier Aasrud.

– Er det viktig med symbolverdi?

– Det er ikke det viktigste, men vi skal selvsagt også ta med oss at noen også har synspunkter på det. Mens andre som har jobbet i høyblokka synes kanskje det er traumatisk og tenke på at de må inn der igjen. Så det er flere hensyn som må vurderes. Men høyblokka er jo et bygg som har hatt symbolverdi. Jeg ser det, sier statsråden.

Skal gi råd

Riksantikvaren skal også være med å gi råd om hva som bør gjøres.

– Vi er en del av dem som skal gi råd for å danne et godt grunnlag for viktige beslutninger som skal tas, sier Holmene.

Han sier ville situasjonen egentlig ikke ville vært anderleders dersom bygningene allerede hadde vært fredet.

– Det gjør egentlig ikke noen forskjell. Vi må forholde oss til realitetene og skadene er som de er, sier Holmene.

LES: Regjeringens vakttjeneste ser ikke hensatte biler som potensiell fare

LES: Varslet om slurv i sikkerhetsarbeid to uker før det smalt

LES: Så Behring Breivik flykte over seks minutter før det smalt

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no