skillePodkastingskille_slutt
Toppbanner Irak-konflikten 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Utenriks > Irak-konflikten Sist oppdatert 22:50
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Irak på TV: En uvirkelig krig

Det ser ikke ut til at vi får et nærere og mer realistisk bilde av president George W. Bush`s krig mot Irak enn vi fikk av farens Golfkrig, til tross for at Pentagon denne gang lovet reporterne mer tilgjengelighet til slagmarken. Irak på TV-skjermene er blitt en uvirkelig krig.

Publisert 21.03.2003 17:15. Oppdatert 21.03.2003 17:17.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Mens Pentagon for 12 år siden gjorde alt for å holde reporterne vekk fra slagmarken, har denne gang flere hundre fått lov til å være med troppene ut i kamp. Men det ser foreløbig ikke ut til å ha gitt oss en mer realistisk krigsdekning. Reportene holdes under streng kontroll, og uansett er det bare et lite bilde av virkeligheten de vil kunne gi oss.

Det vi hittil har sett, er uendelige konvoier av militære kjøretøyer som beveger seg fremover i ørkensanden og nærbilder av stridsvogner. Vi har ikke sett et eneste glimt av den motstand koalisjonsstyrkene ifølge telegranmbyrårene har møtt enkelte steder. Veien til Bagdad er åpenbart ikke den padarademarsj som bilder og kommentarer på TV kunne gi
inntrykk av.

Hva gikk galt med Patriotrakettene?

Ei heller har vi fått den virkelige historie om hva som gikk galt med Patriot-rakettene, som skulle beskytte irakerne og egne styrker mot Saddams Scud-missiler. Det er blitt vist noen hull i ørkensanden der rakettene slo ned, og fra Kuwait har vi fått de evindelige reportasjer med flyalarmer og burleske gatescener der noen få løper rundt med gassmaske på, mens de fleste ikke har det og heller ikke bryr seg om faren.

Til det kjedsommelig har vi fått se og høre at Kuwait hadde forberedt tilfluktsrom for bare en ørliten del av befolkningen. Kuwaiterne følte seg angivelig trygge for at det amerikanske antirakettsystemet skulle beskytte dem.
Men her er vi ved et viktig poeng: Hva gikk egentlig galt?
Hvorfor klarte amerikanerne å skyte ned bare to av ti innkommende raketter. Jeg har ikke på noen fjernsynskanal. verken i Norge eller i utlandet, fått en skikkelig forklaring på hvorfor et rakettforsvarssystem som skulle ha blitt så kolossalt forbedret siden forrige Golf-krig, åpenbart ikke fungerer.

Nødvendig med skepsis til teknologien

Her må det ligge alvorlige problemer, som burde få oss til å tvile på teknologiens absolutte allmakt. For denne krigen skulle være den militære høyteknologis triumf, med satelitt- og GPS-styrte bomber og varmesøkende raketter, osv. osv. Kanskje vil det vise seg at amerikanernes store militærteknologiske overlegenhet gir den raske seier vi var forespilt. Kanskje ikke.

Nå kommer advarslene fra uavhengige militære kommentatorer i USA og Europa om ikke å stole hundre prosent på teknologien.
Patriotfiaskoen viser at det er all grunn til å være skeptisk, selv om det i denne krig er 80-90 prosent såkalte smarte bomber og raketter, mens det i forrige Golfkrig ikke var mer enn 10-15 prosent, og heller ikke de smarte var så smarte når det kom til stykket.

Menneskelig kontra teknisk etterretning

Sandstormer og høye temperaturer viser seg å være et problem for varmesøkende laservåpen. Og i Irak som i Afganistan er det til syvende og sist det man mater datanleggene med, som er avgjørende. Det krever ikke bare teknologisk etterretning, men også "human intelligence", mennesker på marken som bl.a. kan angi bombemål.

Og enda viktigere er "human intelligence" når det gjelder å vurdere de politiske og psykologiske prosessser som utløses i en krig. Amerikanerne rangeres høyt når det gjelder teknisk etterretning; heller ligger de fremst i verden ved siden av israelerne.

Men etterretningseksperter sier at USA ikke er så god på den "menneskelige etterretning". Den er i noen år blitt forsømt på grunn av beundringen for de teknologiske leketøy.
Men slike problemstillinger er det jo ikke så lett å forklare, for ikke å si billedgjøre, på TV-skjermen.

Oljebrønnene i brann

Vi fikk på forhånd høre at allierte kommandostyrker ville sørge for at irakerne ikke fikk tid til å sette oljebrønnene i brann. Men det er jo nettopp det som er skjedd i Sør-Irak. Hva gikk galt? Det sier TV-reportasjene intet om; ei heller har vi fått et realistisk inntrykk av hvor omfattende disse branner er.
Fovrøvrig var det meningen at amerikanske og britiske styrker raskt skulle ta seg inn i de områder der Saddam kunne ha sine Scud-raketter. Det skjedde åpenbart heller ikke. Men hva som gikk galt, vet vi ikke.

Blodige nærbilder av helikopteret med de 12 drepte er heller ikke noe de amerikanske militære prioriterer. Det ville forstyrre det nøye forberedte mediaopplegg som tusenvis av eksperter i Pentagon hadde forberedt og som er så viktig for at ikke opinionen skal vende seg mot president George W. Bush.


Siste saker:

 
Interaktivt kart 181 (artikkelside)
5 SISTE NYHETER
5 SISTE UTENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no