Regjeringen foreslår et 2023-budsjett på 1748 milliarder og vil bruke 317 mrd fra oljefondet. Regjeringen forhandler på Stortinget for å få flertall for budsjettet.
Krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye statlige byggeprosjekter inngår i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene.
Kravet gjelder for prosjekter med oppstart forprosjekt i 2024, der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet.
– Vi får satt i gang utbygging av mye mer solenergi i hele Norge, sier SVs forhandlingsleder Kari Elisabeth Kaski.
Det er også en rekke andre forslag som berører solcellesatsing i avtalen.
Blant annet får regjeringen beskjed om å sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret plan for å nå målet innen ett år.
SV og regjeringspartiene er enige om å øke statens bidrag til store, nye kollektivprosjekter ved å øke statens bidrag til 70 prosent, fra 66 prosent i dag.
– Vi setter fart på det rettferdige grønne skiftet. I høst skal regjeringen komme med en virkemiddelpakke for grønn omstilling av norsk industri, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
SV og regjeringspartiene er i budsjettforhandlingene blitt enige om å løfte sosialhjelpssatsene med 10 prosent.
Satsingen koster 284 millioner kroner på årets budsjett.
– Det blir en varig økning for mange med dårlig råd. Og det blir endelig slutt på at trygdemottakere mister bostøtte når de får etterbetalt for trygdeoppgjøret, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
Avtalen presenteres nå i Stortinget.
Totalt blir det en varig økning av ytelser på over 2,4 milliarder. Den største delen av dette er økt barnetrygd for barn over 6 år.
SV har i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett fått gjennomslag for å øke barnetrygden med totalt 2 milliarder kroner i året.
Økningen gjelder barn over 6 år, og den trer i kraft fra 1. juli i år. Økningen utgjør omkring 200 kroner i måneden per barn.
– Vi har forhandlet en enighet som både tar nødvendige grep på fordeling og miljø. En av de store satsingene vi har fått på plass, er en varig økning av barnetrygden for barn over 6 år, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NRK.
– Det er penger som skal gå til barnas bukser og brød, uavhengig av at foreldrenes inntekt eller tilknytning til arbeidslivet varierer, sier hun.
Hele budsjettavtalen blir presentert på Stortinget senere i dag.
De minste barna har flere ganger tidligere fått økt barnetrygd, men nå er altså turen kommet til de litt eldre barna.
– Den forrige store økningen var det KrF som sto for. Det har gitt direkte utslag på tall for barnefattigdom. Dette er veldig viktig, både fordi barnetrygden er det enkelttiltaket som er mest effektivt hvis målet er å bekjempe barnefattigdom. Det er ikke bare SVs mening, det sier også Redd Barna og Unicef, sier Bergstø.
SV-lederen viser til at dette er en universell velferdsordning som går til alle.
– Barnetrygd er viktig for omfordelingen og for å styrke økonomien til folk nå. Det blir et viktig bidrag i å styrke fellesskapet, spesielt nå i dyrtiden, sier Bergstø.
Pårørendesenteret reddes – får 8 millioner i revidert nasjonalbudsjett
Stiftelsen Pårørendesenteret reddes fra konkurs etter at de får 8 millioner kroner i støtte gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Stiftelsen Pårørendesenteret var blant dem som mistet statsstøtten i statsbudsjettet for i år. Det førte til at senteret forberedte seg på at de måtte legge ned, men nå er det klart at de får midler gjennom revidert nasjonalbudsjett. Senteret hadde ifølge Stavanger Aftenblad sendt permitteringsvarsel til alle sine ansatte.
Regjeringa vil bruka milliardar ekstra på prisvekst-kompensasjon
Då statsbudsjettet for 2023 blei lagt fram den 6. oktober i fjor, blei det lagt til grunn ein prisvekst på 2,8 prosent for i år. Anslaget til Statistisk sentralbyrå for konsumprisveksten i Norge i år er nå 4,9 prosent. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lover nå å kompensera for dette gapet.
Like før jul løyvde regjeringa 2,5 milliardar ekstra til sjukehusa, og Helse Sør-Øst får meir enn halvparten av dette.
Nå foreslår direktør Terje Roowelt i Helse Sør-Øst at 121 millionar kroner av summen går til Sjukehuset Innlandet. Pengane skal blant anna dekke auka straumutgifter og sikre at psykisk helsevern blir prioritert, sjølv om sjukehusa truleg må kutte i økonomien i år. Det private Revmatismesykehuset på Lillehammer får 1,8 millionar ekstra.
Styret i Helse Sør-Øst behandlar fordelinga av potten i eit ekstraordinært styremøte denne veka.
Fra nyttår vil mengden tobakksvarer du kan kjøpa avgiftsfritt som reisegods og i tax-free blir halvert, melder regjeringa i ei pressemelding.
Dermed kan ein ta med seg 100 sigaretter, 125 gram andre tobakksvarer (til dømes snus eller rulletobakk) eller 100 gram andre nikotinvarer og 100 sigarettpapir, avgiftsfritt som reisegods når du kjem frå utlandet til Noreg.
Per i dag sel ein berre sigaretter i heile kartonger som inneheld 200 sigaretter. Derfor vil det i ein periode mellom 1. januar 2023 og 1. juli 2023 bli seld sigaretter i pakningar.
27 ansatte i Forskningsrådet har søkt om sluttpakke
Forskningsrådet skal nedbemanne mellom 80 og 100 årsverk neste år. Så langt har 27 ansatte søkt om sluttpakke.
De drøyt 460 ansatte i Forskningsrådet kan søke om sluttpakke. Det ble satt to søknadsfrister – én 16. desember, der søkerne skal få en avklaring før jul, mens den andre fristen er 8. januar.
Forskningsrådet opplyser at 27 personer søkte om sluttpakke før fristen sist fredag, skriver Khrono. Dersom Forskningsrådet ikke kommer i mål med sluttpakker, går det mot oppsigelser.
Det var i november de ansatte i Forskningsrådet fikk beskjed om at rundt hver femte stilling vil forsvinne til neste år på grunn av kutt i statsbudsjettet. (NTB)
