Hopp til innhold
Overvåkningsbilder viser sekundene Zaniar Matapour ble overmannet av sivile natt til 25. juni 2022.

Pride-skyting i Oslo

Oppsummert

To menn ble drept og 23 skadd i Oslo 25. juni 2022. Zaniar Matapour er tiltalt for grov terrorhandling. Rettssaken startet 12. mars.

  • Mann i Matapours omgangskrets forklarar seg

    Mannen som forklarar seg i retten fredag, skal ha blitt kjent med Matapour gjennom felles venar. Ifølgje han sjølv var dei aldri nære venar og møttest få gonger dei siste åra. Førre gong dei hadde kontakt var nokre månadar før angrepet.

    Han skildrar Matapour som ein roleg mann som ofte var stille i sosiale samanhengar. Ifølgje vitnet var Matapour konservativ muslim, men var ikkje dømmande eller hadde tydeleg ekstreme haldningar.

    Vitnet skal ha møtt Matapour saman med Arfan Bhatti tilfeldig ein gong, og han skal då ha blitt overraska av å sjå dei to saman.

    Då Matapour blei pågripen 25.juni, stod mannens telefonnummer på ein gul lapp i bukselomma hans.

    Han seier sjølv han ikkje forstår kvifor nummeret hans stod på lappen, og at det i ettertid har vore svært belastande for han.

    Zaniar Matapour går bortover en gate i Oslo sentrum før skytingen.
    Foto: Politiet / NTB
  • Matapour blei stoppa i bilen bak Sian-leiaren

    22. april 2022 var det varsla at Sian skulle halde markering samtidig som fredagsbønna i Stovner Moske.

    Dei skulle då mellom anna brenne ein koran.

    Sian-leiar Lars Thorsen heldt fast på at han skulle gjennomføre markeringa, trass i motstand frå politiet.

    – Vi får då melding av ein sivil politibil om Arfan Bhatti at han følger etter Lars Thorsen, forklarer politibetjenten Kristoffer Andre Skavås i retten.

    Arfan Bhatti og Zaniar Matapour blir stoppa. Bhatti køyrde bilen, og Matapour sat i baksetet.

    Der politiet fant to knivar.

    – Bhatti er høgt oppe og snakkar i munnen på oss. Han er ganske hissig.

    Bhatti gir ulike forklaringa, mellom anna at dei to skulle på fisketur.

    – Bhatti seier då «det kjem til å skje noko ein anna plass». Eg tenker då på Sian-markeringa, forklarar Skåvas.

    Korleis var Matapour i dennes situasjonen? spør aktor Sturla Henriksbø.

    – Eg huskar han var veldig roleg. Han var merkverdig roleg og stille. Det syns eg var mistenkeleg.

    Bhatti blir sett i varetekt, medan Matapour blir sendt vekk med ei bortvising, forklarar politibetjenten.

    Rettsaken til Zaniar Matapour starter i dag. Han er tiltalt for grov terrorhandling etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.
    Foto: Torstein Bøe / Torstein Georg Bøe
  • Dag 20 - retten er sett

    Det er siste dagen av den femte rettsveka i straffasaka mot terrortiltalte Zaniar Matapour.

    Politibetent Kristoffer Andre Skavås skal forklare seg om då politiet stoppa Matapour og Arfan Bhatti fem veker før terrorangrepet.

  • Aktor: - Spikeren i kista for provokasjonsspørsmålet

    Aktor Sturla Henriksbø mener dagens vitnemål fra EOS-utvalgets leder er «spikeren i kista for provokasjonsutvalget».

    Aas-Hansen redegjorde torsdag morgen for undersøkelsene EOS-utvalget har gjort av om E-tjenesten kan ha framprovosert angrepet 25. juni 2022.

    De la i januar fram en rapport som konkluderte med at det ikke var provokasjon.

    – Lederen av EOS-utvalget har gjort en grundig redegjørelse for de vurderingene som de har gjort av om E-tjenestens agent framprovoserte angrepet 25 juni. Konklusjonen deres er renvasking av E-tjenesten og operasjonen de hadde, sier Henriksbø til NRK.

    Forsvarer Marius Dietrichson stilte Aas-Hansen en rekke spørsmål både om provokasjon, og om de hemmelige tjenestene gjorde nok for å forhindre angrepet.

    Tidligere i rettsaken har Dietrichson løftet fram forklaringer fra ansatte i E-tjenesten om at de hadde «høye skuldre» på grunn av pride-markeringen som pågikk da de ble varslet om et mulig terrorangrep i Norge.

    Ifølge rapporter som har gransket politiet og de hemmelige tjenestenes innsats, var imidlertid pride ikke tema på møtet PST og E-tjenesten hadde dagen før angrepet skjedde.

    – Dette viser kanskje hvor mangelfull den vurderingen er i dag i forhold til den domstolsvurderingen vi nå gjør. Nå vet vi jo mer. Etterretningstjenesten tenkte at Pride kunne være målet, men sa ikke fra. Og derfor vet vi jo at ingen hos PST tenkte på Pride, derfor tok de helg, sier Dietrichson til NRK.

    Dette mener Henriksbø imidlertid er et sidespor:

    – Om noen norske tjenester kunne avverget dette er et helt annet spørsmål som denne rettsaken ikke er siktet inn for å belyse.

    – Den personen som kunne avverget dette, det er Matapour selv. Det han er tiltalt er jo nettopp å ikke ha gjort det.

    ktor Sturla Henriksbø (t.h.) i samtale med forsvarer Marius Dietrichson. De står i hver sin dress, Dietrichson i sort, Henriksbø i grå, inne i rettssalen. Bak dem er gråblå malt vegg og det norske riksvåpenet i rødt og gull.
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • PST-vitne møtte Matapour: Endret seg underveis i samtalen

    Dagens andre vitnemål fra PST, kommer fra en ansatt som jobber med å møte personer PST har bekymring for. Vitnet var en av to som møtte Zaniar Matapour på Sagene lunsjbar i mars 2022, noen måneder før terrorangrepet.

    Han beskriver telefonssamtalen de hadde i forkant som vanskelig. Matapour framsto, ifølge vitnet, som om han ikke hadde lyst til å treffe dem.

    Når de møttes på kafeen på Sagene i Oslo, var tonen imidlertid først hyggelig. Så opplevde han Matapour som vanskelig når han fikk spørsmål han ikke likte.

    – Vi pratet litt om litt generelle, dagligdagse ting. Spurte om hvordan han hadde det. Kollegaen min pratet litt lavt, han ble irritert på henne. Han ba oss om å se han rett inni øynene. Vi så en liten endring hos han da.

    – Samme når vi stilte spørsmål om han og familien. Tydelig på at han ikke likte spørsmålet. Han fikk tårer i øynene. Sa samtalen handlet om han, ikke barna og familien, sier vitnet.

    Matapour ville heller ikke fortelle om hvem han omgikk og vennekretsen sin, og ble ifølge vitnet aggressiv når PST spurte om han hadde jobb.

    – Han ble irritert da vi spurte om han hadde jobb, han sa vi visste at han ikke hadde det, sier vitnet.

    Vitnet mener å ha merket at det var spørsmål Matapour ønsket å svare på, men at han stoppet seg selv.

    I rapporten som ble skrevet etter møtet, står det ifølge vitnet og forsvarer Marius Dietrichson at PST kunne se på kroppspråket hans at han ønsket å si noe, men tok seg i det.

    Under vitnes forklaring legger han til at Matapour senket stemmen, og begynte å si noe, før han stanset.

    – Han sa type "jeg tenkte jeg skulle fortelle at", "vet dere om", så gikk han ikke videre. Jeg spurte om det var noe han ville fortelle oss. Da sa han ingenting, da ble det helt stille, forklarer vitnet.

    Av denne grunn anbefalte de to ansatte i PST å møte Matapour på nytt. Matapour inviterte dem til å spise middag ved midnatt under ramadan, men PST takket nei både av sikkerhetsårsaker og fordi det var påskeferie.

    Ved neste møte avbrøt PST da de så han hadde barna sine med seg til møtet. Det var 4. mai 2022. 25. juni 2022 skjedde angrepet.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no