Sámij álmmukbiejvve - Sámi álbmotbeaivi

– Samenes nasjonaldag er en fin dag med en sterk bismak

Ida Kristine Juuso Seppola i Tromsø syns at samenes nasjonaldag er en fin dag med en sterk bismak.

– Det er en fin dag. Samtidig er det tungt når dagen nærmer seg. Det blir alltid diskusjoner om dagen på sosiale medier om hva dagen egentlig kalles og hva den betyr. Det blir veldig mye negativitet. Likevel er det mest av alt en fin dag, sier Seppola til NRK.

Den unge kvinnen opprinnelig fra Kautokeino ble intervjuet på samenes nasjonaldag, 6. februar.

Samenes nasjonaldag er blitt feiret årlig siden 1993. Hvert år dukker debatten opp om dagen på norsk kalles for samenes nasjonaldag eller samefolkets dag.

Det offisielle navnet er samenes nasjonaldag.

Loga sámegillii

Blåskilt på Elsa Laula Renbergs plass

I går ble det avduket blåskilt på Elsa Laula Renbergs plass ved metodistkirken i Trondheim.

Blåskilt settes på plasser med kulturhistorisk betydning.

I februar 1917 holdt det samiske folk sitt første landsdekkende, politiske møte som omhandlet samiske interesser med Elsa Laula Renberg i front.

– Dette er den samiske politiske vugga hvor det startet. Selvfølgelig er dette veldig viktig. Det er utgangspunktet for feiringen av vår nasjonaldag 6. februar over hele Sápmi, sier Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR)

Bodø-ordfører: – Jeg tar avstand fra hetsen

Loga sámegillii.

Ordfører i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen, sa i sin tale under nasjonaldagsfeiringen, at han har reigstrert at det har foregått direkte hets mot samer i forbindelse med åpningsseremonien.

Ordføreren forteller at han tar sterkt avstand fra hetsen.

– Bodø skal være en by der vi alle skal ha respekt for hverandre. Kunst og kultur skal skape debatt og engasjement, men vi må alle sammen vise folkeskikk, sa ordføreren.

Han mener det er viktig at samisk kultur får større plass og anerkjennelse.

– Samisk film vinner priser både i Norge og rundt omkring i verden. Joiken blir stadig mer kjent, og det er verdt å merke laget en egen Bodø-joik.

– Eksponering håper jeg kan bidra til både stolthet over det å være samisk, men også til noe mer; mer forstålelse og oppmerksomhet i hele samfunnet.

Bådåddjo sátnejođiheaddji: – In dohkket cielaheami

Les på norsk.

Sátnejođiheaddji Bådåddjos, Odd Emil Ingebrigtsen, lea fuomášan ahte sápmelaččat njulgestaga cielahuvvojit rahpandoaluid oktavuođas.

Su mielas ii sáhte dohkkehit mangeláhkai cielaheami.

– Bådåddjo galgá leat gávpot gos mii guhtet guimmiideamet atnit árvvus. Dáidda ja kultuvra galgá bohciidahttit digaštallama ja beroštumi, muhto juohkehaš ferte čájehit olmmošvuođa, dajai son.

Son muitalii ahte sámi kultuvrii dađistaga čáhkkejuvvo stuorát sadji ja árvvus adnojuvvo.

– Sámi filmmat vuitet bálkkašumiid sihke Norggas ja eará guovlluin máilmmis. Luohti šaddá dovdoseabbun, ja mearkkašan veara lea maid Bådåddjo-luohti, mas lea goaskin-oabbá dovdomearkan.

– Kultuvra čatná min oktii magihkalaš vásáhusaid vehkiin, loahpahii son.

Evttohii gieldda šaddat sámi giellahálddašangieldan

Les på norsk.

Sara Shafighi, Tråante Bargiidbellodaga gielddaráđđi, evttohii otne guorahallat vejolašvuođa ásahit Tråanten tjïelte giellahálddašangieldan.

– Dáinna evttohusain mii leat ja dan barggu mii dál lea vuordagasas, stuorámus stuorragávpot, mii šattašii sámegiela hálddašangieldan.

Shafighi muitala ahte olu bellodagat dorjot Bargiidbellodga evttohusa, ja tjïelte/gielda de bargagoahtá loktet sámi giela ja kultuvra boahttevaš jagiid.

– Mii jo dál loktet sámevuođa Tråanten tjïeltes, muhto boahttevuođas dáidá vel buorebut vuhtiiváldot.