Regjeringen vil forsterke vei og jernbane til Sverige
Krigen i Ukraina og Nato-utvidelsen gjør at regjeringen må forsterke veier og jernbaner mot Sverige.
Jon-Ivar Nygård (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) forteller til VG at tre store prosjekter av betydning for forsvar og sikkerhet i Norden, er inne i planen:
Flere krysningsspor mellom Narvik og Riksgrensen, 400 millioner til fylkesveier som har særlig høy belastning, og en forsterket vei og jernbane til Sverige.
– Et mer uforutsigbart Russland og Nato-utvidelsen med Sverige og Finland får noen følger for norsk transportpolitikk. Vi må forsterke noen akser østover for å sikre alliert transport av soldater og utstyr, sier Jon-Ivar Nygård til VG.
Regjeringen gir grønt lys til Nordhordlandstunnelen
Regjeringen vil prioritere Nordhordlandstunnelen på E39 mellom Vågsbotn og Klauvaneset i sitt forslag til Nasjonal transportplan.
– Dette er en enormt viktig vei, og vi har kjempet for dette lenge, sier Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Ifølge Marte Mjøs Persen, transportpolitisk talsperson for Ap, vil prosjektet kreve investeringer på 6,9 milliarder kroner. Av dem skal 1,5 milliarder betales med bompenger.
I et møte mellom Kongsberg Gruppen og Jonas Gahr Støre (Ap) fredag, lovet statsministeren nær en milliard kroner slik at Kongsberg kan forberede en stor ordre senere.
Pengene skal gå til en stor anskaffelse av luftvernsystemet Nasams fra Kongsberg Gruppen.
– Den aller mest grunnleggende oppgaven for en regjering, er trygghet og sikkerhet for alle som bor og lever i Norge. Vi trenger å styrke luftvernet i Norge for å bedre kunne beskytte sivile og militære mål mot angrep fra luften. Dagens sikkerhetssituasjon tilsier at vi må framskynde anskaffelsen av moderne luftvern. Krigen i Ukraina har vist oss hvor avgjørende luftvern er i krig, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Regjeringen setter for første gang et tak på 7 milliarder kroner på hvor mye staten skal utbetale totalt hvert år.
Det er mindre enn hva ordningen var ventet å koste de neste årene. Tidligere beregninger fra regjeringen viser at ordningen kunne koste rundt 10 milliarder i året fram mot 2030.
Ordningen skal også endres, slik at 40 prosent av pengene industrien får, skal gå til tiltak som kan spare strøm eller få ned klimautslippene.
CO2-kompensasjonen er en form støtte for å kompensere for kvoteprisen på CO2 som slår inn i strømprisen i Europa og dermed Norge gjennom prissmitte med utenlandskabler. Kablene gjør at dyr strøm fra kull og gass på grunn av CO2-avgift slår inn i den norske strømprisen.
For å unngå at industrien flytter utenfor Europa for å slå seg ned steder med lavere kraftpris, er Norge én av flere land i Europa som har en ordning med CO2-kompensasjon.
Men siden strøm- og CO2-prisen steg voldsomt fra 2021, har ordningen blitt langt dyrere enn antatt.
– Jeg er svært glad for at vi i dag er blitt enige om en ordning som gjør at vi får kontroll på kostnadene og gjør den forutsigbar for både staten og industrien, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Støre-regjeringen har kuttet i ordningen, noe som har vekket sterk kritikk fra fagbevegelsen og industrien. De har etterlyst mer forutsigbarhet for industrien i Norge.
– CO2-kompensasjon er det viktigste tiltaket for å sikre at verdens reneste industri fortsetter å satse i Norge. Vi har bedt om forutsigbarhet, og det har vi fått, sier Frode Alfheim i IE&FLT, tidligere Industri Energi og Forbundet for ledelse og teknikk.
Ordningen er spesielt viktig for prosessindustrien i Norge, som aluminiumsverkene til Hydro.
Bedriftene skal få en halv milliard ekstra i år, varsler regjeringen. Pengene skal settes av i revidert statsbudsjett før sommeren.