Omfattende juks i søknader om familieinnvandring fra Pakistan

Mistanken om omfattende juks i søknader om familieinnvandring fra Pakistan til Norge, har norske myndigheter hatt i mange år.

Mistanken er etter det NRK forstår, styrket blant annet fordi andre vestlige land som arbeider grundigere med kontroll av dokumenter, har oppdaget svært omfattende juks.

Canada har for eksempel rapportert om juks i 72 prosent av søknadene om familieinnvandring, ifølge den norske ambassaden i Pakistan.

Dette var noe av bakgrunnen for et spesialprosjekt som ble startet i mars i 2017, og varte til august.

Gjennom prosjektet har den norske ambassaden i Pakistan avdekket juks og mistenkelige dokumenter i nær 60 prosent av søknadene om familieinnvandring til Norge.

Begrepet familieinnvandring omfatter både familiegjenforening og familieetablering. Familiegjenforening gjelder dem som allerede har familie i Norge og ønsker å bli forent i Norge, mens familieetablering gjelder dem som ønsker å bli en familie i Norge.

Tvangsekteskap og flerkoneri kan være konsekvensen, hvis dette jukset ikke oppdages, mener UDI.

Kontroll på landsbygda

NRK har fått delvis innsyn i ambassadens rapport fra prosjektet, som kom rett før jul.

Av rapporten går det fram at ambassaden har foretatt kontroll av fødselsattester, vigselsdokumenter og skilsmissedokumenter i alle søknader om familieinnvandring som ble mottatt av ambassaden under prosjektperioden.

Prosjektet ble geografisk avgrenset til kun å omfatte saker hvor søkeren har tilknytning til
landsbyene og byene i områder der norskpakistanere i stor grad kommer fra.

Kontrollarbeidet har foregått ved at ambassadens ansatt har reist ut i bil, og oppsøkt «Union Councils», lokale myndigheter, i Pakistan. Her har ambassaden undersøkt om
opplysninger fra dokumenter innlevert i familieinnvandringssøknader samsvarer med hva som er registrert i «Union Councils».

Omfattende juks

Funnene viser omfattende juks.

• Ambassaden har avdekket falske eller mistenkelige dokumenter og opplysninger i 58 prosent av de undersøkte familieinnvandringssakene.
• Av de 48 undersøkte sakene inneholdt 19 saker fullstendig falske dokumenter eller opplysninger, mens 9 saker inneholdt mistenkelige dokumenter eller opplysninger.

– Kan skjule seg flerkoneri og tvangsekteskap

– Bak tallene kan det skjule seg saker om tvangsekteskap, flerkoneri, proformaekteskap, sier områdeleder i UDI Cecilie Sande Amundsen.

Dette kan ifølge ambassaden være noen av motivene for falske dokumenter:

• En falsk vigselsattest kan brukes hvis ekteskapet ikke reelt, men kun en måte å komme seg til Norge på gjennom et proformaekteskap.
• En falsk skilsmisseattest kan brukes til å vise at du er skilt i Pakistan, og dermed kan du gifte deg med en i Norge.
• En falsk fødselsattest kan brukes på barn som foreldre ønsker å framstille som yngre, for å få familiegjenforening. Familiegjenforening gis som hovedregel ikke for egne barn som er over 18 år.

Norge kontrollerer få dokumenter

I en annen rapport fra ambassaden fra i fjor, skriver ambassaden at tvangsekteskap og proformaekteskap er svært vanskelig å avdekke.

Ambassaden skriver følgende i rapporten:

«Det er de lokalt ansatte på visumseksjonen som foretar intervjuet, i enkelte saker sammen med en utsendt. De lokalt ansatte har etter hvert fått erfaring med å intervjue, men de har ingen opplæring i hvordan et intervju på best mulig måte kan gjennomføres, verken med tanke intervjuteknikk, fenomenforståelse eller planlegging av intervjuet. Å avdekke tvang og proforma er vanskelig, og da det sjelden gjøres andre undersøkelser, som for eksempel samtaler med folk i søkerens lokalmiljø og verifisering av nikah nama (ekteskapsattest, red.anm.) står mye og faller på intervjuet».

Ambassaden skriver videre:

«Sett i lys av tidsbruken per intervju og hvor avgjørende intervjuet kan være for utfallet av saken, mener ambassaden det er behov for en mer metodisk tilnærming og mer opplæring i intervjuteknikk».

Ambassaden opplyser at UDI ber om verifisering av dokumenter i kun rundt 20 prosent av familiegjenforeningssakene.

Andre vestlige land det er naturlig å sammenligne seg med, kontrollerer dokumentene i alle saker, skriver ambassaden.

Ifølge ambassaden er nå omfanget av verifisering langt høyere, etter funnene i spesialprosjektet.

– Politiavhør viktig

– Ifølge ambassaden har UDI tidligere kun bedt om verifisering i 20 prosent av disse sakene, mens andre land har verifisert alle saker. Hvorfor?

– Historien og bakgrunnen til familiemedlemmene samsvarer ofte med dokumentene i saken. Derfor er verifisering av dokumenter og det norske politiintervjuet i stor grad overlappende kontrollmetoder. Vi mener det er mer effektivt for å avsløre proformaekteskap og flerkoneri at norsk politi kontrollerer historien, sier Amundsen i UDI til NRK.

Hun understreker at mange søknader avslås på grunn av juks.

Det er litt under 40 000 norskpakistanere i Norge. Det er dermed den nest største ikke-vestlige gruppen. I 2017 fikk 403 personer innvilget familieinnvandring til Norge fra Pakistan.

Hvor mange personer med norsk tilknytning som oppholder seg i Pakistan er usikkert, men ambassaden anslår ut ifra omfanget av konsulære saker og utlendingssaker ved ambassaden at det dreier seg om flere tusen personer.

Det meste av innvandringen fra Pakistan til Norge har skjedd gjennom familiegjenforening eller familieetablering, og har foregått helt siden de første pakistanerne kom til Norge på slutten av 60-tallet.

– Blåøyd å tro at ingen har lyktes med juks

På spørsmål om hvor mye av familieinnvandringen fra Pakistan som har vært basert på uriktige opplysninger og falske dokumenter opp gjennom tidene, svarer UDI dette.

– Det er vanskelig å svare for søknader så langt tilbake i tid, men det ville være blåøyd å tro det aldri har kommet personer fra for eksempel Pakistan til Norge på falskt grunnlag. Men samtidig er det viktig for meg å understreke at våre kontrollrutiner gjør at de aller fleste som får opphold, er her på riktig grunnlag, sier områdeleder i UDI Cecilie Sande Amundsen.