2003: Saddam mister makten

Utover høsten 2002 ble det mer og mer klart at Irak var neste land på USAs liste i krigen mot terror etter invasjonen av Afghanistan. Landet var et av medlemmene i det som president George W. Bush på lite flatterende vis omtalte som «ondskapens akse».

Iraks diktator Saddam Hussein fikk stadig mer pågående henvendelser fra USA og verdenssamfunnet, og det ble hevdet at landet hadde link til al Qaida, samt masseødeleggelsesvåpen.

Den amerikanske utenriksministeren Colin Powell la fram «bevis» i FNs sikkerhetsråd for at Irak hadde slike våpen.

Irak gikk med på å slippe inn FNs våpeninspektører, men de fant ingen masseødeleggelsesvåpen under sine besøk, men USA var ikke fornøyd.
Mennesker i 600 byer over hele verden, anslagsvis 10–15 millioner mennesker, protesterte mot krig imot Irak, og i Oslo demonstrerte rundt 60.000 personer.

Uten støtte i FNs sikkerhetsråd ga USA, Storbritannia og Spania et ultimatum til Saddam Hussein, og Bush sa i en TV-tale 17. mars at Saddam hadde 48 timer på å overgi seg.

Tre dager senere ble det innledet massive bombe- og rakettangrep mot Irak, og 27. mars gikk de første bakkestyrkene inn i landet.

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Til tross for fargerike dementiforsøk fra Iraks informasjonsminister, «komiske Ali», inntok amerikanske styrker Bagdad 9. april, og Saddam flyktet. I desember samme år ble Iraks diktator funnet i en hule utenfor Tikrit, og han ble senere dømt og hengt i Irak (2006).

1. mai holdt Bush sin «mission accomplished»-tale til amerikanske styrker, noe som ble stående ved presidenten som en av hans største brølere.

Forsøket på å få kontroll over situasjonen i landet har nemlig vært svært vanskelig, og nærmere 5000 soldater fra koalisjonsstyrkene har blitt drept, i tillegg til et stort antall irakere. Frykten om at Irak kan bli USAs nye Vietnam står fortsatt ved lag, seks år etter at de gikk inn i landet.

Kong Harald syk

I desember 2003 ble det gjort kjent at Kong Harald hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet, og var permittert fra kongejobben fram til april året etter. Kronprins Haakon var fungerende regent i denne perioden.

To år senere, i mars 2005 ble han syk på ny - og denne gang med hjerteproblemer. Kongen fikk satt inn en kunstig hjerteklaff, og Kronprinsen tok over fram til juni.

Anna Lindh knivdrept

I september ble Sveriges utenriksminister Anna Lindh (46) knivstukket inne på et kjøpesenter i Stockholm sentrum. Hun døde noen timer senere av skadene, og etterlot seg mann og to sønner.

En 24-åring innrømte drapet, og ble idømt livstidsstraff. Han hadde hatt mentale problemer, men ble erklært strafferettslig tilregnelig.

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Mulla Krekar blir rikskjendis

I januar vendte den irakiske kurderen Najmuddin Faraj Ahmad, eller Mulla Krekar, tilbake til Norge etter å ha sittet fire måneder i fengsel i Nederland. Han ble beskyldt av amerikanerne for å være linket til al Qaida via den islamistiske organisasjonen Ansar al-Islam, som Krekar ledet.

Kommunalminister Erna Solberg ville ha ham ut av landet, og instruerte flyktningmyndighetene om å utvise ham. Men selv om utvisningsvedtaket er godkjent av Høyesterett, er Krekar fortsatt en ureturnerbar flyktning, og han er fortsatt i landet. Det til tross for at han har blitt oppført på FNs såkalte terrorliste.

Krekar har kjørt en åpen linje mot presse og offentligheten, og har deltatt i flere debatter – i hvert fall inntil komikeren Shabana Rehman under et debattmøte tok sitt mye omtalte «mulla-løft» på en rasende Krekar, som følte seg sterkt krenket.

Columbia-katastrofen

Da romfergen Columbia skulle returnere fra et oppdrag og ta seg inn i jordens atmosfære, gikk den i oppløsning over Texas, slik at alle sju om bord omkom.

Ulykken oppsto fordi tetningsskum hadde blitt slitt løs fra fartøyet og skadet varmeskjoldet da det ble skutt ut. Columbia ble revet fra hverandre da den skulle gjennom atmosfæren på vei tilbake til jorda. Ulykken gjorde at alle romoppdrag ble satt på vent i to år.

SARS-viruset

I mars valgte Verdens helseorganisasjon å sende ut en global advarsel om utbrudd av sykdommen SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome). Sykdommen fører til pusteproblemer hos mennesker, og frykten for en verdensomspennende pandemi slo rot.

Det er registrert få dødsfall på verdensbasis som følge av SARS, men sykdommen preget nyhetsbildet over hele verden. Og dette var ikke siste gang dette tiåret at pandemifrykten herjet verden.

Serbias statsminister drept

I mars ble Serbias statsminister Zoran Djindjic skutt og drept av en snikskytter utenfor regjeringskontorene i Beograd. Han var en Europa-vennlig politiker, og var blant de som får hovedæren for at Slobodan Milosevic måtte gå av.

Akkurat dette kan ha kostet ham livet. Flere mener at Djindjic ble drept fordi han var svært sentral i å få utlevert Milosevic til Haag. En annen teori er at Djindjic terget på seg serbisk mafia med å erklære krig mot organisert kriminalitet.

Årets døde:

• Rolf Kirkvaag, norsk programleder, født 1920
• Claus Helberg, norsk krigshelt, født 1919
• Zoran Djindjic, serbisk statsminister, født 1952
• Herbjørn Sørebø, norsk journalist, født 1933
• Nina Simone, amerikansk sangerinne, født 1933
• June Carter Cash, amerikansk sangerinne, født 1929
• Johs Andenæs, professor og jurist, født 1912
• Pål Arne Fagernes, idrettsutøver, født 1974
• Idi Amin, ugandisk diktator, født 1924
• Anna Lindh, svensk utenriksminister, født 1957
• Johnny Cash, amerikansk musiker, født 1932