Stoltere av å være norsk

Hopp til innhold

– Det er flere nå som mener at innvandrerne bidrar til et større kulturelt mangfold og til norsk økonomi, istedet for å utnytte velferdsordninger. Det er også flere som er positive til at vi får muslimske trossamfunn i Norge. Det sier professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ottar Hellevik.

Bakgrunnen for spørsmålet som ble stilt i undersøkelsen Norsk Monitor er at man ønsket å få vite hva angrepet den 22. juli ville få å si for fellesskapsfølelsen i Norge, og om folk så på innvandrere som en berikelse eller en trusel.

– Det er ikke snakk om store endringer, og de kan ha andre forklaringer, men de som har trodd at 22.juli skulle ha en slik positiv effekt på folks holdninger til innvandrere, ser ut til å få rett, sier Hellevik.

Større tiltro til demokratiet

Hellevik sier at den største endringen i folks holdninger går på stoltheten over å være norsk. I 1985 svarte 68 prosent av de spurte at de var «noe» eller «svært» stolte over å være norsk. I fjor høst svarte 90 prosent det samme.

– Det er også flere som er fornøyd med hvordan demokratiet fungerer i Norge og de har større tiltro til det norske samfunnet og til demokratiet, sier Hellevik.

NRK ber statsminister Jens Stoltenberg kommentere funnene, både som politiker og som tidligere statistiker.

Stoltenberg sier han er glad for utviklingen, men minner om at det som ligger til grunn for mange av disse tallene er noe som er vondt.

– Det er sorg, smerte, død, lidelse og savn. Og det vil aldri kunne bli godt, bare vondt. Så bakteppet er like vondt, uavhegig av disse holdningsendringene, sier statsministeren.

– Ikke så trangt som før

Artisten Asta Busingye Lydersen sier at hun kjenner seg igjen i utviklingen.

– Statistikken bekrefter det som jeg føler jeg har opplevd i mitt eget liv. Da jeg vokste opp som en svart minoritet i et hvitt samfunn, så opplevde jeg mye fordommer og rasisme.

Lydersen sier hun syns mye av dette har letnet og forandret seg, og hun mener at det å være norsk kan ha forandret seg.

– Da jeg var ung, følte jeg at det var vanskelig å si at «jeg er norsk og jeg er stolt av å være norsk». Det var fordi jeg opplevde at begrepet var for trangt. Mye av det jeg opplevde handlet om fordommer mot hvem jeg var, hvem innvandrere var. Når det norske ikke kunne inkludere annerledeshet, kunne ikke jeg kalle meg norsk. Men nå kan jeg si at «jeg er norsk og at jeg er stolt av Norge».

Dramatiske forandringer

Ottar Hellevik mener nordmenns holdning til innvandrere er dramatisk forandret. Han viser til svarene de får når folk blir bedt om å velge mellom disse to alternativene:

Innvandrere bidrar til at vi får et større kulturelt mangfold i Norge, med spennende ny mat, musikk, kunst, osv.
Innvandrernes levemåte passer ikke inn i Norge. De fremmede
skikkene er til ulempe for omgivelsene og kan bli en trusel mot norsk kultur.

I 1993 valgte 40 prosent svaralternativ nummer to, nå er det 27 prosent som velger det. I 1993 var det 35 prosent som mente innvandrere bidro til mangfold, nå er det 59 prosent som mener det samme.

Også integreringsbarometeret som ble lagt fram i begynnelsen av juni, viser at nordmenns holdning til innvandring er blitt mer positiv.

– Alle meninger må slippes til

Jens Stoltenberg mener nordmenn må passe på så de ikke blir for selvgode, og han minner om at innvadrere ofte sliter med å komme inn i det norske samfunnet, med å få jobb og at de ofte møter fordommer. Og han advarer:

– Vi må unngå lage et samfunn der det bare er tillatt med politiske korrekte meninger. Mangfold innebærer jo også at vi som er glade for disse tallene må akseptere at noen har andre meninger, selvom vi ikke er enige i dem. vi må kunne diskutere innvandringspolitikk og integrering uten at det oppfattes som det bare er noen standpunkter som er tillatt å ha. Det stiller noen krav til oss når det gjelder å tillate mangfold begge veier.

Asta Busingye Lydersen mener mye av det vi kaller norske verdier, er universelle verdier.

– Jeg er opptatt av at et samfunn må ha felles verdier. At man for eksempel kan si sin mening, uansett hvor upopulær den er, uansett hvos politisk ukorrekt den er, det er en verdi som jeg vil kjempe veldig hardt for. Det er en verdi som er til gode for absolutt alle, sier hun.