Norge er gjerrigst i Skandinavia

Det norske samfunnet er mer gjerrig mot sine fattige enn det våre naboland Sverige og Danmark er. Dette kommer fram hvis vi sammenligner «gnier-indeksen» i verdens I-land. Generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende reagerer.

Mat og klær - timeavtale

Frelsesarmeen opplever større pågang av mennesker som trenger mat og klær. Fra Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo.

Foto: Ragnhild Krogvig Karlsen

Til tross for økonomisk styrke ser Norge ut til å være mindre villige til å avskaffe fattigdom enn våre naboland Sverige og Danmark. Gnier-indeksen avslører at at Norge er gjerrigst i Skandinavia.

«Gnier-indeksen»er utviklet av økonomene Karl Ove Moene og Jo Thori Lind ved Universitet i Oslo. Den viser den skjeve inntektsfordelingen mellom fattige og rike, og kan brukes som mål på hvor gjerrig verden er.

Kalle Moene

Karl Ove Moene, professor i økonomi ved Universitet i Oslo, står bak gnierindeksen - et mål på gjerrighet.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Sjekk hvor gjerrigheten rår!

SE GRAFIKK: Hvem er gjerrigst i verden?

–Indeksen sier noe om gapet mellom fattige og rike i et land, og noe om hvor lite et land gjør for å avskaffe egen fattigdom. Jo høyere tall, jo rikere er de rike, og jo flere fattige er det, sier Karl Ove Moene, professor i økonomi ved Universitet i Oslo.

Gnierindeksen - I-land

USA ligger på toppen av listen over gjerrige I-land.

Foto: Grafikk: Glen Imrie

USA ligger helt på toppen av listen med en skyhøy gnierindeks på 11,3. Dette er landet med de største inntektsforskjellene og de minst sjenerøse velferdsordningene. President Barack Obama har møtt mye motstand mot sin Obamas helseplan .

Norge kommer bedre ut med en tredel av USAs målte gjerrighet, men vi kommer ikke så godt ut som våre naboland Danmark og Sverige. En indeks på 3,38 avslører inntektsskjevheten mellom Fattig og rik (SSB) i Norge. Faktisk fremstår Norge som gjerrigst i Skandinavia.

–Uakseptabel med fattigdom

Børge Brende

Børge Brende, generalsekretæ i Røde Kors.

Foto: Mellvang-Berg, Trygve / SCANPIX

Generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende mener det er uakseptabelt at Norge, med våre ressurser, må svare for fattigdom. Han synes det er beklagelig at gnienheten er større i Norge enn i de andre skandinaviske landene.

–Jeg er litt overrasket, men i Røde Kors har vi sett at en god del barn i vårt land vokser opp i fattigdom. Det kan skyldes rusproblemer eller at familien har svært lav inntekt over lengre tid, sier Børge Brende.

Fafos rapport om barnefattigdommen konstaterer at 85 000 barn i Norge vokser opp i fattigdom.

–Det vi er opptatt av, er at disse barna har krav på en oppvekst som ikke er preget av fattigdom, sier Brende.

LES OGSÅ: Frivillige ofrer ferie for fattige

Frelsesarmeen opplever også større pågang av mennesker som trenger hjelp. Ved Slumstasjonen i Oslo kommer flere enn tidligere for å få hjelp til å dekke behov som mat og klær.

Matutdeling ved Slumstasjonen i Oslo

Matutdeling ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo.

Foto: Ragnhild Krogvig Karlsen / NRK

Skatt kan løse problemet

–En hver overføring av ressurser fra de rike til de fattige vil redusere gjerrigheten slik vi måler den, sier Karl Ove Moene.

Gnierindeksen gir nemlig også uttrykk for hvor mye det vil koste samfunnet å heve gjennomsnittsinntekten til de fattige til over fattigdomsgrensen. Det ville til og med være lettere i dag enn for 30 år siden.

LES OGSÅ : Verden blir gjerrigere

Oljeinntekten skjevt fordelt

Oljeinntekten kan være noe av forklaringen på at gjerrigheten er større i Norge enn i Sverige og Danmark. Norge ligner svært på Danmark og Sverige når det gjelder lønnsforskjeller og velferdspolitikk, men den norske økonomien har vokst, og dette skyldes i stor grad oljleinntektene. Karl Ove Moene, professor i økonomi ved Universitet i Oslo sier at dette ikke nødvendigvis har kommet alle til gode.

–Det kan se ut som om fellesressursen olje, som har gjort Norge rikere, ikke er så rettferdig fordelt som man skulle tro, sier Moene.


Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no