2. En anti-humanistisk vitenskap

– Levi-Strauss selv var forsiktig med å trekke slike konklusjoner. Han sa gjerne at han ikke var filosof, men metodiker. Mange trakk imidlertid som en konsekvens av hans arbeid at mennesket er født inn i noen allerede eksisterende strukturer, innrømmer Knut Ove Eliassen.

- Hvis de språklige og sosiale strukturene går forut for den enkelte, betyr det også at bevisstheten ikke er det sted hvor individet etableres – at det er dypereliggende sosiale, språklige og mentale strukturer som handler gjennom oss.

Historien som menneskeskapt forsvinner

Det vil igjen si at forestillingen om at mennesket skaper sin egen historie gjennom handling, blir en illusjon. For bakenfor handlingen ligger strukturene som setter rammene for våre tanker og gjerninger.

Det får naturligvis radikale konsekvenser for forestillingen om historien. Levi-Strauss avviser forestillingen om historien som en gradvis utvikling av en menneskeskapt kultur.

For ham finnes dypere sett bare en historisk forskjell, forskjellen mellom samfunn uten skrift og de med, hvilket for ham svarer til forskjellen mellom konkret og abstrakt tenkning.

Strukturalismens anti-marxisme

– Hvorfor får strukturalismen slikt gjennomslag?

– Det er flere grunner. En grunn er dens politiske implikasjoner: Den kan brukes mot marxismen. For marxismen handler om menneskets bearbeidelse av historien og samfunnet, og menneskets gradvise frigjøring gjennom dette arbeidet.

Strukturalismen kan brukes i en kritikk av et slikt historiesyn. Den andre grunnen er at strukturalismen metodologisk er veldig sterk. Ved å benytte analyseredskap inspirert av lingvistikkens systematiske terminologi tillater den en veldig høy grad av formalisering. Dens resultater skulle i prinsipper være etterprøvbare, hvilket er et av de konvensjonelle kriteriene på vitenskapelighet.

Lovmessighet gir prestisje som vitenskap

– Strukturene man finner er tenkt å oppføre seg etter en viss lovmessighet?

–Strukturalismen er opptatt av det lovmessige: Kan man påpeke lovmessighet, kan man også lettere kalle det man gjør for vitenskap, noe som i perioden appellerte til de humanistiske fagenes legitimeringsbehov.

Strukturalismen hadde også et gjennomslag i Frankrike fordi den kunne brukes til å kritisere eksistensialismen og fenomenologien, retninger som forutsetter det man kaller en bevissthetsfilosofi.

Verken marxismen, eksistensialismen eller fenomenologien i Frankrike hadde interessert seg synderlig for den språklige siden av eksistensen – dette var en hvit flekk på kartet som strukturalismen erobret som sitt domene, noe som selvfølgelig også gjorde det lett å bedrive kritikk av de andre posisjonene.

Kritikk av humanistisk ideologi

Strukturalismen har dessuten en anti-humanistisk komponent. Den har en brodd mot det enkelte av strukturalistene kaller den humanistiske ideologi. Det er ideologien om det skapende individet.

Det mest rendyrkede eksempelet finner vi kanskje i Louis Althussers strukturmarxisme, som vil gjøre det unna med historien, og som vitenskapelig vil rense marxismen for alle typer ”borgerlig humanistisk slam”.

En rekke av de motivene som bidro til at strukturalismen fikk en slik betydning, er med videre inn i poststrukturalismen: kritikken av bevissthetsfilosofien, av den humanistiske ideologien og av historien, sier Knut Ove Eliassen.