skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_teorier_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst > Teorier Sist oppdatert 13:28
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 
Poststrukturalisme

1. Historiske røtter: Levi-Strauss og Lacan

– Er det likevel noe felles for de teoretikerne som omtales under sekkebetegnelsen poststrukturalister?

Publisert 19.09.2002 10:30.
– Om vi nå antar at dette begrepet, til tross for at det er en konstruksjon, har noe for seg, sier det seg selv at dets innhold nødvendigvis må bestemmes i kontrast til strukturalismen; det er i alle fall det begrepet påstår rent semantisk, sier Knut Ove Eliassen.

Det er allikevel ikke slik at ”poststrukturalismen” nødvendigvis må forstås i opposisjon til strukturalismen, den kan også sies å dele mange av dens interesser – den kommer etter strukturalismen, men er ikke av den grunn automatisk en anti-strukturalisme.

Tegnvitenskapen sprer seg

Strukturalismen slår igjennom som en dominerende vitenskapelig retning etter krigen, særlig i kraft av arbeidene til to personer: Claude Levi-Strauss (1908-) og Jacques Lacan (1901-81).

Det dreier seg om to forskere som har lest den sveitsiske lingvisten Saussures forelesninger i generell lingvistikk og som appliserer Saussures skisse til en ny tegnvitenskap – semiologien – på fagfelter utenfor lingvistikken.

Lacans fornyelse av psykonanalysen

I Jacques Lacans tilfelle dreier det seg om psykoanalysen. Den grunnleggende ideen fanges inn av det berømte sitatet om at ”det ubevisste er konstruert som et språk”.

Det Lacan sier er at psyken, som språket, er organisert som et nettverk av relasjoner mellom ulike elementer: De psykiske instansene har ikke en fastlagt betydning i seg selv, men får sin betydning og funksjon ut ifra den relasjonen de inngår i med de andre psykiske instansene.

Sosialantropologiens nye strukturer

Levi-Strauss appliserer på sin side Saussure på organiseringen av slektskapsforhold i Polynesia, og viser hvordan kompliserte antropologiske slektskapsstrukturer er styrt av den samme type regler og systematikk som du finner i språket.

Levi-Strauss betegner sin metode eksplisitt som strukturalistisk. Fra omtrent 1954 til 1966 er strukturalismen det dominerende paradigmet i fransk vitenskapsteori og i de franske humanvitenskapene.

Å komme på baksiden av humanismen

– Hva innebærer det strukturalistiske vitenskapssynet?

– Man kan si at strukturalismen bestreber seg på å komme på baksiden av humanismen og humanismens ideer om subjektet, om det skapende individ. De godtar ikke humanismens grunnleggende ideer om mennesket, men spør snarere hvordan disse ideene fungerer, hva som er premissene for systemet i den humanistiske tenkningen.

Hos Levi-Strauss og Lacan er det ikke i ånden, individet eller bevisstheten at verden blir til, slik man grovt sett kan si at det er både i den historisk-biografiske metoden og i fenomenologien. Strukturalistene sier at ånden, individet og bevisstheten allerede i utgangspunktet er strukturert – det er disse strukturene det gjelder å avdekke, sier Knut Ove Eliassen.

POSTSTRUKTURALISME 
Poststrukturalisme
1. Historiske røtter: Levi-Strauss og Lacan
2. En anti-humanistisk vitenskap
3. Strukturalisme i litteraturvitenskap
4. Poststrukturalister: Barthes, Foucault m.fl.
5. Barthes og anrikende lesning
6. Barthes om lesbare og skrivbare tekster
7. Forfatterens død, leserens fødsel
8. Fra verk til vev
9. Foucaults vitensarkeologi
10. Nylesning av Nietzsche
11. Foucault og genalogien
12. Diskurs? Ta ordet "sex", for eksempel.
13. Barthes: Lysten ved teksten
14. Nasjonallitteratur på skrothaugen
15. Lesning som maktkritikk

 
Forfattere
Verker
Teorier
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no