– Alle litteraturforskere deler vel ikke Greenblatts vurdering av ”de sosiale energienes” betydning?
Publisert 26.06.2002 10:49.
– Nei, ideen om de sosiale energiene blir kritisert blant annet av Harold Bloom. Bloom ser det slik at Greenblatt vil erstatte forfatter-institusjonen med sosiale energier, sier Jørgen Sejersted.
Bloom spissformulerer sin kritikk: Shakespeare skrev 38 stykker, hvorav 24 mesterverk – sosiale energier aldri har skrevet en eneste scene. Bloom gir en klassisk humanistisk kritikk av reduserende kausalitetstenkning og determinisme – en kritikk som forøvrig også Bull uten tvil ville sluttet seg til.
Mennesket forsvinner i konteksten
Kritikken fanger inn noe grunnleggende ved Greenblatts menneskesyn, som ikke er humanistisk, som hos en klassisk historist.
Nyhistoristene skriver mennesket helt ut i konteksten – det enkelte mennesket synes å bli lite annet enn et uttrykk for konteksten eller for sosiale energier.
Individet som kulturprodukt
Men Greenblatt legger også vekt på konteksten som en forming av subjektet. Så subjektet er med som en instans på veien. Greenblatt er opptatt av biografier, anekdoter, og personer som uttrykk for sin tid.
Men han går langt i retning av å se individet som det han kaller ”cultural artifact”, altså ”kulturprodukt” – en person er et kunstverk, på linje med en bok, for å si det spissformulert.
To ulike genibegrep
Problemet oppstår da i møtet med den store kunstneren som hever seg over sin samtid og skaper tidløs kunst – hvis han finnes da. Bull mener det, Greenblatt antyder derimot at de store genier ikke hever seg over, men tvert imot er særlig mottakelige for, nyansene og de dypere spenningene i sin samtid. Her ser vi to ulike genibegrep.