4. Sosiale energier

– Det er et uttrykk for de motstridende kreftene i samfunnet, sier Jørgen Sejersted.

- Greenblatt knytter an til Foucaults samfunnssyn. Rundt oss har vi et samfunn som består av en mengde fenomener og institusjoner. Men under det materielle ligger det et lag av krefter som står i en vedvarende kamp med hverandre.

Fra det abstrakte til det konkrete

Problemet er å få fram overgangen fra den abstrakte kraften til det konkrete samfunnet. Når Greenblatt snakker om energi, tvinges han etter mitt skjønn inn i en halvvisjonær kraftmetaforikk: Man tenker seg et grunnleggende, dynamisk felt av motstridende krefter.

For å få fram hvordan disse kreftene materialiserer seg i samfunnet, skaper man metaforen ”sosiale energier”, som rommer overgangen fra det abstrakte kraftfeltet til det mer konkrete samfunnsfeltet.

De sosiale energiene er de abstrakte kreftene i tiden som med all sin indre spenning blander seg i subjektet og fester seg i materielle uttrykk, som kunstverk, handlinger eller liknende.

Forholdet mellom kraften og uttrykket

Det er et gammelt historistisk problem Greenblatt behandler med denne metaforiske tenkemåten, nemlig forholdet mellom konteksten – de underliggende idéhistoriske kreftene – og de konkrete uttrykkene dette får i samfunnet og kunsten.

Hva er forholdet mellom en kraft og dens uttrykk? Hvorfor kommer noen krefter tydeligere til uttrykk enn andre? Det handler om et klassisk historistisk kausalitetsproblem: hvordan kommer man fra en årsak i kontekst, erfaring og tid, til en virkning i form av et materielt uttrykk?

Metaforen om sosiale energier er Greenblatts forsøk på å forklare overgangen. Men i motsetning til den klassiske historismen vil Greenblatt også legge vekt på vekselvirkningen mellom kreftene: Kunstverket virker tilbake på de krefter det springer ut av; det vil si at etablerte kulturelle uttrykk skaper eller påvirker den typen strømninger som har skapt dem.

"Makt, karisma, seksuell spenning..."

– Hvordan kommer disse sosiale energiene konkret til uttrykk?

– Greenblatts Shakespearean Negotiations (1988) har undertittelen ”The circulation of Social Energy”. Her skriver Greenblatt: ”Hva er disse sosiale energiene som blir sirkulert? Makt, karisma, seksuell spenning, kollektive drømmer, undring, begjær, angst og religiøs tro.”

Denne typen abstrakte størrelser materialiserer seg i for eksempel kunstverk, men også i andre uttrykksformer.
Det er imidlertid ikke gitt på hvilken måte de sosiale energiene kommer til uttrykk: Idet kreftene materialiserer seg vil enkelte bli forsterket, mens andre vil bli forvrengt, og noen vil bli undertrykt.

Kunstens del i forandringen

Når energien har sirkulert gjennom for eksempel et litterært verk og vender tilbake til sin abstrakte form, har litteraturen spilt en rolle for sin tids kontekst og sosiale energier.

Kunsten er ikke bare uttrykk for krefter; gjennom sitt strukturelle vesen påvirker og forandrer den i sin tur også på kreftene – den forsterker enkelte tendenser og undertrykker andre. Det ligger en idé om forandring og dynamikk i sirkulasjonsbegrepet.