1. Ny historisme i lang tradisjon

– Først og fremst spørsmålet om sammenhengen mellom litteratur, subjekt og samfunn, sier Jørgen Sejersted.

I litteraturvitenskapelig sammenheng er historisme tanken om at kunstverket må forklares ut fra sin samtid. Det ligger til grunn både for klassisk historisme og for nyhistorismen.

Samtiden inn i litteraturen - og omvendt

- Når det gjelder metoden, bredden i samfunnsbeskrivelsen, er det også mange likheter. Både historister og nyhistorister leser mange forskjellige typer materiale, brev og anekdoter fra forfatterens liv, alle typer gester, utsagn og handlinger, på linje med litteraturen, som uttrykk for kulturelle tendenser og krefter i samtiden.

Det finnes også spesifikke likheter i debattene som har vært reist om både gamle og nye historisters ofte eklektiske metode. Francis Bull (1887-1974), som er den fremste historisten i norsk sammenheng, var for eksempel åpent eklektiker.

Eklektikeren Francis Bull

Han blander anekdoter og biografiske og idéhistoriske synspunkter inn i analysen. Bull har mange ting felles med nyhistoristene, som også kan ha en åpent eklektisk tendens i sin refleksjon, selv om teoribevisstheten der nok er langt større enn hos Bull.

– Hva er eklektisisme?

– En eklektiker forplikter seg ikke til en teori, men velger blant ulike teorier. De teoriene man bruker kan til og med stå i et innbyrdes motsetningsforhold, så lenge det finnes elementer i dem som passer inn i forskerens egen framstilling.

En eklektisk tilnærming setter forskerens frihet til å velge teori i forhold til objektet høyt; eller kanskje kan man si at det er objektet som i sin mangfoldighet får definere flere ulike teoretiske innfallsvinkler. Målet er å belyse stoffet fra så mange perspektiver som mulig.