Beckett, Samuel

Skrev i Frankrike

Etter studier ved Trinity College, Dublin, fikk Beckett stilling som reader ved École Normale Supérieure i Paris, hvor han etter kort tid fikk innpass i det litterære miljøet. I Paris møtte han blant annet James Joyce, men var aldri, slik ryktet vil ha det til, hans sekretær. Etter perioden i Paris, reiste Beckett mye rundt i Europa, og levde og leste nokså intenst. Underveis møtte han mennesker som senere hjalp til å formidle hans arbeid til et publikum, og han møtte sin elskerinne, og senere kone, Suzanne Dechevaux-Dumesnil.

Under andre verdenskrig deltok Beckett i den franske motstandsbevegelsen, og skrev romanen Murphy, angivelig for å bevare den mentale likevekten. Etter krigen hadde han økonomiske vanskeligheter, men skrev i løpet av kort tid en rekke av sine mest kjente verker på fransk: Waiting for Godot og roman-trilogien Molloy, Malone Dies, og The Unnameable. Waiting for Godot ble etterhvert en suksess, og Beckett oppnådde verdensberømmelse for nettopp dette stykket. I løpet av de neste årene skrev han en rekke scene- og radiostykker.

Nobelprisen 1969

I 1969 ble Beckett tildelt Nobelprisen i litteratur, og han fortsatte å skrive utover 60- og 70-tallet, men stoppet opp på 80-tallet. De siste årene av livet brukte han til å se på rugby, lese gamle favoritter, besøke venner og drikke. Beckett døde 22. desember 1989. På dødsleiet ble han spurt hva han fant verdifullt ved livet, hvorpå han svarte: ”Precious little.”

Tematikk og stil

Beckett var gjennom sin diktning opptatt av å møte menneskelig svakhet, desperasjon og tap med styrke. Han skrev om ekstreme situasjoner for å nærme seg en forståelse av menneskets eksistensielle vilkår i en desakralisert verden. Becketts stil er minimalistisk, men også preget av rytmisk repetisjon. Han forfatterskap omtales oftest som absurdistisk, med innslag av forløsende humor. Beckett var påvirket av Joyce, Dante, Proust, Schopenhauer, Nietzsche, Goethe, Kierkegaard og Freud for å nevne noen. Han skulle selv påvirke bl.a Harold Pinter og Paul Auster.

Verk av Beckett

Skuespill

Waiting for Godot, 1953
Krapp’s last tape, 1959
Endgame, 1958
Happy days, 1962
All that fall, 1957
Embers, 1960
Play, 1964
Breath, 1969
Film, 1969
Not I, 1973
Footfalls, 1976
Rockaby, 1982
What where, 1984
Eleutheria, 1996

Romaner

Murphy, 1938
Watt, 1959
Molloy, 1951
Malone dies, 1951
The unnamable, 1953
How it is, 1964
Dream of fair to middling women (skrevet 1932) 1993

Korttekster

More pricks than kicks, 1934
Stories and texts for nothing, 1967
Imagination dead imagine, 1965
No’s knife. Collected shorter prose 1945-1966, 1967
Lessness, 1970
Mercier and Camier, 1974
First love and other stories, 1974
The lost ones, 1972
All strange away, 1976
Fizzles, 1976
Company, 1980
I’ll seen ill said, 1981
Worstward ho, 1983
As the story was told, 1990
Stirrings still, 1988

Poesi

Whoroscope, 1930
Echo’s bones and other precipitates, 1935
Poems in English, 1961
Collected poems 1930-78, 1984

Norske oversettelser:

Alle dem som faller: hørespill (1971), oversatt av Jan Erik Vold.
Gyngestol; Steg (1999), oversatt av Tor Ulven; [Steg] til norsk ved Ragnar Hovland.
Krapps siste spole (1998), oversatt av Pål Løkkeberg.
Sluttspill (1969), overs. av Erling Christie.
Mens vi venter på Godot; Spill; Sluttspill (1993) oversatt av Lisa Thams; [Spill] etter Carl Hambros oversettelse.
Molloy (1964), til norsk ved Carl Hambro; med etterord av Hans Magnus Enzensberger.
Becketts ring: samlede dikt av Samuel Beckett; spredte dikt av Rimbaud, Apollinaire, Éluard (1987), gjendiktninger ved Jan Erik Vold; tolv tegninger av Geza Toth.
Om Proust (1998), oversatt med innledning og noter av Morten Claussen.
Første kjærlighet (1998), oversatt av Morten Claussen og etterord ved Petter Aaslestad.
Den unevnelige (1967), til norsk ved Jan Erik Vold.
Malone dør (1994), oversatt fra fransk av Carl Hambro.
Drøm om mer eller mindre fagre kvinner (1996), introduksjon ved John Calder ; og oversatt av Olav Angell.
Watt, noveller, tekster (1969), med et forord av Gordon Hølmebakk; overs. av Olav Angell, Kjell Askildsen og Solveig Schult Ulriksen.
Vagt sett vagt sagt (1995), oversettelse ved Morten Claussen og etterord ved Jon Fosse.
Til slutt nok en gang og annet søl. Berenikes hår/Claude Simon (1991), oversettelse og etterord [begge] ved Tor Ulven.
Hvordan det er (1999), oversatt av Morten Claussen og etterord ved Stig Sæterbakken.
Selskap (1994), oversettelse og etterord ved Morten Claussen.
Murphy (1991), oversatt av og med etterord av Jan Erik Vold.
Videre verstover (1993), oversettelse og etterord ved Morten Claussen.
Liv lell (1996), oversatt av Morten Claussen og etterord ved Paal-Helge Haugen.
Verden og buksene; Tre dialoger (2000), oversatt av Anne-Lisa Amadou og Jan Erik Vold.

Les mer om Beckett

John Fletcher, The Novels of Samuel Beckett London 1964
John Pilling, The Cambridge Companion to Beckett Cambridge 1994
Anthony Cronin, Samuel Beckett: The Last Modernist London 1996
James Knowlson, Damned to fame : the life of Samuel Beckett London 1996
Bell Gale Chevigny, Twentieth century interpretations of Endgame: a collection of critical essays New York 1996
David Pattie, The Complete Critical Guide to Samuel Beckett London 2000


Av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø