Mallarmé, Stéphane

Gymnaslærer i provinsen

Som voksen livnærte Mallarmé seg som lærer. Han giftet seg i England i 1863, og fikk to barn. Hans sønn døde bare åtte år gammel. Mallarmé var engelsklærer livet ut, samtidig som han forsøkte å praktisere sine litterære teorier. Han døde i Paris 1898.

Etter å ha debutert i tidsskrifter på 1860-tallet, skrev Mallarmé sine lyriske hovedverker som ensom gymnaslærer i provinsen. Blant disse var Scènes Hèrodiade (1871) og Après-midi d’un faune (1876). Mallarmés symbolske estetikk ble skapt på denne tiden. Han flyttet senere til Paris hvor han etablerte seg som uoffisiell leder for symbolistbevegelsen.

Mallarmés diktning

I sin diktning rettet Mallarmé blikket mot den tenkte virkelighet, drømmenes og idéenes virkelighet. Poesiens oppgave er, ifølge Mallarmé, ikke å beskrive det allerede manifeste, men å fremkalle opplevelsen av det idéelle og tenkte. Han brukte slutten av sitt liv på å utforme sine teorier i verket Le Livre. Dette verket ble imidlertid ikke fullført før han døde.

Mallarmés vers libre hadde en enorm betydning for fransk poesi i det 20. århundre, og for dannelsen av en modernistisk tradisjon i Tyskland og Amerika.

Verk av Mallarmé

Hérodiade, 1869
L’aprés-midi d’un faune, 1876
Poésies, 1887
Album de vers et de prose, 1887
Album de vers et de prose, 1891
Pages, 1891
La musique et les lettres, 1891
Vers et prose, 1893
Divagations, 1897
Un coup de dés jamais n’abolira le hasard, 1897
Poésies, 1899
Madrigaux, 1920
Vers de circonstance, 1920
Contes indiens, 1927
Poésies completes, 1928
Oevres complétes, 1951
Propos sur la poésie, 1953

Norske oversettelser:

Utvalgte tekster (1983), oversatt av Jan Jakob Tønseth og Arne Kjell Haugen.
For en grav til Anatole (1996), gjendiktet og med etterord av Knut Stene-Johansen.

Les mer om Mallarmé

Mallarmé's skrifter er samlet i Oeuvres complètes, red. av Henri Mondor og G. Jean-Aubry (1945/1989). Biografier er blant annet Henri Mondor, Vie de Mallarmé, 2 vol. (1941–42), som er standardbiografien om Mallarmé; og Gordan Millan, A Throw of the Dice: The Life of Stéphane Mallarmé (1994). Malcolm Bowie, Mallarmé and the Art of Being Difficult (1978), tilbyr en unik analyse av form og innhold i Mallarmés poesi. Austin Gill, The Early Mallarmé, 2 vol. (1979–86), kommenterer de tidlige diktene. A.R. Chisholm, Mallarmé's Grand Oeuvre (1962), er en brukbar introduksjon til Mallarmé's arbeid. Andre kritiske studier er Charles Chadwick, Mallarmé, sa pensée dans sa poésie (1962); Pierre Olivier Walzer, Essai sur Stéphane Mallarmé (1963); Thomas A. Williams, Mallarmé and the Language of Mysticism (1970); Guy Michaud, Mallarmé, new ed. (1971); Leo Bersani, The Death of Stéphane Mallarmé (1982), som er en titt på selvmotsigelsene i Mallarmés tenkning, og F.C. St. Aubyn, Stéphane Mallarmé (1989). [Fra Encyclopedia Britannica]


Av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø