skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_forfattere_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst > Forfattere Sist oppdatert 11:11
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 

Molière

Molière (1622-1673), egentlig Jean-Baptiste Poquelin, vokste opp i Rue Saint-Honoré i Paris. Han var sønn av håndverkeren Jean Poquelin, som var kongelig hoffdekoratør med spesielt ansvar for møblementet på slottet. Faren hadde ambisjoner om at gutten skulle følge i samme spor som ham selv, men slik gikk det ikke.

Publisert 03.07.2002 14:43.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
Moliére tok juridisk utdannelse mot farens vilje, og fullførte denne i 1642. Han ble imidlertid aldri advokat. Teaterinteressen skulle bli den store drivkraften for den unge mannen og gi ham et liv som i lange perioder ble levet utenfor det borgerlige miljø. Molière er av de mest markante franske dramatikere gjennom tidene. Karakterkomedien ble hans hovedform.

Dannet teatergruppe

Den aller viktigste hendelsen i denne sammenheng var hans møte med skuespillerinnen Madeleine Béjart (1618–72). De to innledet et langvarig vennskap og kompaniskap, og de dannet mot slutten av juni 1643 L'Illustre Théâtre sammen med 13 andre skuespillere. Molière var i denne teatertruppen både manusforfatter, instruktør og skuespiller. I årene som fulgte reiste han rundt på landsbygda i Sør-Frankrike med denne og senere også en annen trupp ledet av Charles Dufresne. De spilte blant annet farsene Le Médecin volant (Doktor Rappfot) og La Jalousie du Barbouillé (Den skinnsyke klovnen), begge fra ca. 1646–47. Disse er i hvert fall delvis Molières verk.

Etter et opphold i Rouen, blant annet kjent for å være Pierre Corneilles fødeby, inntok de Paris i 1658. Der fikk de kongens bror til beskytter og kunne kalle seg troupe de Monsieur. Den 24. oktober 1658 satte de opp Corneilles Nicomède pluss en egen liten farse som het Le Docteur amoureux (Den elskovssyke lege) i Louvre. Vi vet at Molière selv forfattet denne, men den er gått tapt. Dette ble en stor suksess som førte til at de fra da av hadde et etablert navn og fikk spille i Petit Bourbon.

En av Solkongens yndlinger

Etter diverse opp- og nedturer, blant annet mislykkede forsøk på å nærme seg den mer alvorlige tragikomedien, hadde han igjen stor suksess med L'École des Maris (Ektemannsskolen) den 21. juni 1661 på Palais-Royals scene.

Utover på 1660-tallet var han en av kong Ludvig 14.s klare yndlinger, og han arbeidet ved hoffet i Versailles. Kongens støtte var spesielt viktig fordi hans valg av temaer delvis var meget upopulære i andre høyere lag av befolkningen. Han fikk blant annet gjennomgå for sin kritikk av hyklerske geistlige som utnyttet sin posisjon til egen fordel. Den 12. mai 1664, ble et av Molières mest kjente stykker, Tartuffe ou l'Hypocrite (Tartuffe eller Hykleren), oppført i en treaktersversjon til begeistring og forargrelse. Hykleren ble i det hele tatt en gjennomgangsfigur i Molières karakterkomedier.

Høydepunkter i karrieren

Nå kom de store stykkene på rekke og rad: Molières versjon av Don Juan, hadde premiere 15. februar 1665 i Palais-Royal. Hovedpersonene her er Don Juan selv og hans tjener Sganarelle. Deres forhold føyer seg inn i rekken av tilsvarende klassiske kontrastrelasjoner: Don Juan er den reflekterende parten (og den gudsbespottende), Sganarelle er den noe ubehjelpelige, men snusfornuftige (og den religiøse). Etter denne oppsetningen ble Molière enda mindre populær i en del kretser, men han befant seg fortsatt trygt under kongens beskyttelse.

Den tredje av de store karakterkomediene ble oppført første gang 4. juni 1666, den het Le Misanthrope (Misantropen). Gjennom blant andre Alceste og den unge enken Célimène får vi en satirisk fremstilling av et overfladisk miljø der hykleriet igjen blir satt i fokus. Det er imidlertid en nyansert fremstilling vi får servert, ikke alle personene er like grunne og falske.

Disse karakterkomediene er tre viktige høydepunkter i Molières karriere, både sosialt og kunstnerisk. Den måten samtiden blir konfrontert på, også gjennom de tragiske perspektivene som finnes i stykkene, ble forbilledlige. Vi finner blant annet hos Ludvig Holberg (1684–1754) tydelig inspirasjon fra Molière.

Tilbake til det komiske

De siste sju årene dyrket Molière igjen blant annet farsen, som hadde vært hans viktigste form i de tidlige årene. Han laget også komisk hyrdespill – for eksempel Melicerte (1666), ballettkomedie – for eksempel Le Sicilien ou l' Amour Peintre (Sicilianeren eller Amor som kunstmaler) (1666) og mytologisk komedie – for eksempel Amphitryon (1668).

Etter hvert ble Molières helse dårligere, men han forsatte å skrive og spille skuespill.
Hans siste farse var Le Malade imaginaire (Den innbilt syke), som ble oppført på bestilling fra kongen i 1673. Dette ble også Molières dødsår.


Verk av Molière

La Jalousie du barbouillé, ?
Le Médecin volant, ?
L’Étourdi ou les contretemps, 1654
Le Docteur amoureux, 1658 [gått tapt]
Le Dépit amoureux, 1658
Les Précieuses ridicules, 1659
Sganarelle ou le cocu imaginaire, 1660
Dom Garcie de Navarre ou le prince jaloux, 1661
L’École des maris, 1661
Les Fâcheux, 1661
L’École des Femmes, 1663
L’Impromptu de Versailles, 1663
Le Mariage forcé, 1664
La Princesse d’Élide, 1664
Le Tartuffe ou l’imposteur, 1664
Dom Juan ou le festin de pierre, 1665
L’Amour médecin, 1665
Le Misantrope, 1666
Le Médecin malgré lui, 1666
Pastorale comique, 1666
Mélicerte, 1667
Le Sicilien ou l’amour peintre, 1667
Amphitryon, 1668
George Dandin ou le mari confondu, 1668
L’Avare, 1668
Monsieur de Pourceaugnac, 1669
Les Amants magnifiques, 1670
Le Bourgeois gentilhomme, 1670
Psyché, 1671
Les Fourberies de Scapin, 1671
La Comtesse d’Escarbagnas, 1672
Les Femmes savantes, 1672
Le Malade imaginaire, 1673

Les mer om Molière

Aarset, Hans Erik: Teatralitetens verden. Barokk scenekunst hos Corneille og Moliére, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2002

Harrie, Ivar: Molière, komediant i Paris, Sveriges radios forlag, Stockholm 1969.

Howarth, W. D.: Molière, A Playwright and His Audience, Cambridge 1982.

Laubreau, Raymond: Molière, Seghers, Paris 1873.

Simon, Alfred: Molière par lui-même, Éditions du seuil, 1957.


av Gerd Karin Omdal, NTNU


 
Forfattere
Verker
Teorier
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no