Góngora, Luís de

Ved hjelp av familien fikk han i stedet en stilling innen kirken. Denne stillingen ga ham inntekter uten særlig mange plikter, og han fikk tid til å konsentrere seg om skrivingen. Stillingen ga ham også anledning til å reise en del for å ta seg av kirkens forretninger.

Inspirasjon

Góngoras utgangspunkt som dikter var sonettetradisjonen etter Petrarca, men han ble etterhvert mer påvirket av renessansediktere og utviklet sin særegne stil. I hans samtid brukte man motsetningsparet cultismo (også kalt culteranismo) og conceptismo for å beskrive to ulike retninger i spansk litteratur. Góngora ble regnet som opphavsmann for cultismo, en vanskelig tilgjengelig stil for høyt kultiverte lesere. På den andre siden hadde man conceptismo, som – ifølge retningens egne tilhengere – var en renere og enklere stil som passet bedre i spansk poesi. Góngora skrev for øvrig også enklere conceptismo-lyrikk, som i de folkeviseinspirerte villancicos. Det er likevel innen cultismo han eksellerer i en slik grad at han har fått en egen stil oppkalt etter seg.

Gongorisme

I litterære oppslagsverker kan vi finne ordet gongorisme som betegnelse på en affektert stil preget av latinisert vokabular og syntaks, intrikate metaforer, hyberboler, fargerik billedbruk, mytologiske allusjoner, forsiringer og ornamenter, insisterende bruk av allegorier, symbolspråk og dristige kunstgrep.

Gongoras viktigste verker er sterkt preget av denne stilen. Myten om Polyfem og Galatea (1613), det ene av hans to hovedverker, bygger på Ovids Metamorfoser, men både tematikken og språket er fornyet og tilpasset barokken. Det andre hovedverket heter Soledades (1613), som betyr ensomheter. Dette er et løst sammenbundet verk som består av en skibbrudden manns iakttakelser og refleksjoner på et fremmed sted hvor han er skylt i land.

Bitter konkurranse

Góngoras liv var de siste årene preget av et bittert fiendskap med forfatteren Francisco de Quevedo, som representerte conceptismo. De to var konkurrenter på det relativt begrensede litterære markedet, og i tillegg kjempet de om posisjoner ved hoffet. Góngora var ved slutten av sitt liv på vikende front på begge feltene, og endte som en syk og bitter mann. Hans litteratur hadde lenge et dårlig rykte, inntil symbolistiske lyrikere på slutten av 1800-tallet leste ham med større forståelse for hans egenart.

Verk av Góngora

Myten om Polyfem og Galatea (1613)
Soledades (1613)

Les mer om Góngora

Cullhed, Anders: Diktens tidrymd. Studier i Francesco de Quevedo och hans tid, Brutus Östlings Bokförlag Symposion, Stockholm, 1995. Denne omfangsrike studien handler først og fremst om Góngoras rival Quevedo, men som tittelen antyder gir den også en grundig innføring i samtiden og en del av dens forfattere. Bruk innholdsfortegnelsen og registeret som inngangsport.
Konferer gjerne litterære oppslagsverker for å lese om gongorisme, marinisme, manierisme, cultismo/culteranismo og conceptismo.


av Harald Nortun, NTNU