Greenblatt (f. 1943) er amerikansk litteraturviter, utdannet ved Yale University, Oxford University og University of California, Berkeley.
Publisert 25.06.2002 12:37.
Fra midten av 1970-tallet var Greenblatt ansatt ved Berkeley der han i 1982 sammen med en rekke kolleger fra flere ulike fag dannet tidsskriftet Representations.
Han er ekspert på renessansens litteratur og kultur og opphavsmann til begrepet new historicism (Også dette begrepet stammer fra 1982.) Fra midten av 1990-tallet var han ansatt ved Harvard University.
Viktige utgivelser
Blant Greenblatts mange bøker er
"Renaissance Self-fashioning" (1980)
"Shakespearean Negotiations" (1988)
"Practicing New Historicism" (m. Catherine Gallagher; 2000)
"Hamlet in Purgatory" (2001)
Nyhistorismens utspring
Nyhistorismen ved Berkeley sprang ut av de politiske og kulturelle opposisjonsbevegelsene under Vietnam-krigen (1965 - 1975).
Litteraturvitenskapelig og estetisk opponerte nyhistoristene fremfor alt mot nykritikkens formalisme, klassisistiske estetikk og autonome verkbegrep, men også mot dekonstruksjonens neglisjering av historie og samfunnsliv.
Inn med historisk kontekst
Nyhistoristene ser i stedet det litterære verket som et sammensatt eller heterogent felt åpent for sin tids og sin kulturs sirkulasjon av sosial energi.
De er mye mer interessert i det tanke- og kulturgods som tekstene i en gitt kultur har felles enn i geniale enkeltforfatteres individualitet og originalitet.
En nyhistoristisk lesning av et Shakespeare-skuespill inneholder gjerne flere referanser til ulike ikke-litterære tekster enn til Shakespeare og Shakespeare-forskningen.