Beardsley, Monroe C.

Han arbeidet hovedsaklig ved Swarthmore College, Pennsylvania og Temple University, Florida.

Litterære "feilgrep"

Blant Beardsleys første arbeider er ”The Intentional Fallacy” (1946) og ”The Affective Fallacy” (1949), som begge er skrevet sammen med William Wimsatt.

Disse artiklene ble skjellsettende når det gjaldt å definere og formalisere den amerikanske nykritikken som litteraturteori og ikke bare som litteraturkritisk praksis. Sammen knesatte de det nykritiske prinsippet om det autonome diktverk.

Enhet, kompleksitet, intensitet

Beardsleys hovedverk er "Aesthetics: Problems in the Philosophy of Criticism" (1958) som med ett slag gjorde estetikk til en sentral del av anglo-amerikansk analytisk filosofi.

Et hovedsynspunkt er at kunstverket må leses fra et eget estetisk perspektiv ("aesthetic point of view") for at dets verdi skal kunne maksimeres. Viktige normer for det vellykkede kunstverk er "enhet, kompleksitet og intensitet".

Særlig omdiskutert har vært hans beskrivelser av – og forsvar for - en spesifikk estetisk erfaring.
Mange av Beardsleys viktigste artikler etter "Aesthetics" er samlet i "The Aesthetic Point of View: Selected Essays" (1982). Beardsley har også skrevet "esthetics from Classical Greece to the Present: A Short History"(1966).

Av Erik Bjerck Hagen, Universitetet i Bergen