Petrarca, Francesco

LYD OG VIDEO

Petrarcas sonetter

Hjelp | Mer lyd og video

Petrarca studerte jus i Montpellier og Bologna frem til farens død i 1326, men flyttet da tilbake til Avignon. Han gikk etter hvert inn i kirkens tjeneste der, som klerk og diplomatisk sendebud for paven.

Den uoppnåelige kjærligheten

Det er nettopp i kirken, langfredag i 1327, at det ifølge dikteren finner sted en skjellsettende hendelse: Han ser Laura for første gang.

Laura, ofte identifisert som Laure de Noves (1308?–1348), blir for Petrarca hva Beatrice er for Dante og Fiammetta er for Boccaccio: gjenstand for en uoppnåelig, platonsk kjærlighet som hylles i hans diktning.

Sonettens mester

Petrarcas dikt til Laura ble skrevet gjennom hele hans voksne liv og er samlet i Canzoniere (sangbok/diktsamling). 317 av disse 366 diktene er sonetter, en diktform med utspring på Sicilia som Petrarca videreutviklet til eget bruk, den såkalte Petrarca-sonetten.

Sonettene er skrevet på italiensk, eller nærmere bestemt den toscanske dialekten, og ble gjennom deres utbredelse viktig for det italienske skriftspråket.

Ivrig manuskriptsamler

Petrarca selv satte diktning på latin høyest (deriblant sitt eget epos Africa), med den tilknytningen det gav til antikkens litteraturarv.

Petrarca var en ivrig samler av manuskripter av gresk og romersk litteratur (som Homer, Catull og Cicero) på sine mange reiser rundt om i Europa, og skrev også av tekster han kom over.

Dette ble viktig både for hans egen diktning, og ikke minst ettertidens, ved at denne litteraturen ble gjenoppdaget og ”reddet”.

Kjent som moralfilosof

Petrarca ble berømt allerede i sin samtid. I 1341 ble han kronet med laurbærkrans til dikterkonge av senatet på Capitol i Roma.

I Italia (i 1350) traff han også Boccaccio, som ble en god venn. I hans samtid var det særlig Petrarca som moralfilosof, en ”kristen Cicero”, med brev og avhandlinger på latinsk prosa, som var best kjent.

Men allerede Chaucer henter stoff fra hans Canzoniere, og det er sonetten han primært huskes for i dag, og som videreutvikles av senere forfattere, ikke minst Shakespeare. Han døde i Arquà i 1374.

Sentrale verk

Africa (epos)
Secretum (dialog)
I trionfi (diktsamling)
Canzoniere (diktsamling, samlet og organisert av Petrarca i 1374)

Videre lesning

Nicholas Mann, Petrarch (Oxford University Press, Oxford, 1984)


Av Aina Nøding, Universitetet i Oslo