Aristofanes

LYD OG VIDEO

Aristofanes: Lysistrata

Hjelp | Mer lyd og video

Vi vet lite om hans liv, med unntak av at han vant sin første komediekonkurranse i år 427 f.Kr. og den siste i 388.

Aristofanes opptrer i Platons skrift Symposion (Gjestebudet), hvor han forklarer kjærligheten med et sagn om at mennesket i tidenes morgen ble delt i to, og derfor alltid vil søke å bli forent med ”sin bedre halvdel”.

Aristofanes

Parodier og satirer

Aristofanes’ stykker er gjerne parodier og satirer knyttet til politikk, litteratur og filosofi i samtiden, der han språklig og tematisk vender opp–ned på vedtatte normer og forventninger.

I "Lysistrata" er det for eksempel kvinnene som tar over den reelle politiske makten, mens med "Froskene" får vi den første litteraturkritiske komedie.

Sex og kropp

Seksualitet og kroppsfunksjoner er et annet svært fremtredende trekk ved stykkenes språk og handling.

Etter peloponneserkrigen (404 f. Kr.) blir komedien mindre politisk og fantastisk. Aristofanes setter likevel spor etter seg hos den greske komediedikteren Menander og den romerske Terents (og gjennom ham Molière) når det gjelder innholdet, om enn ikke i formen. Komediene blir hos disse en mer pyntelig og privat form for lystspill.

Aristofanes har i liten grad blitt oppført etter klassisk tid (første gang i 1843), men som satiriker hadde han stor betydning for forfattere som Erasmus, Thomas More og Rabelais.

Sentrale verk

Skyene (423 f. Kr. Overs. Knut Kleve, 1977)
Freden (421 f. Kr.)
Fuglene (414 f. Kr.)
Lysistrata (411 f. Kr. Overs. Gunnar Larsen, 1933; Bjørn Endreson, 1977)
Froskene (405 f. Kr.)

Videre lesning

Stephen Halliwell: ”Introduction” i Aristophanes, Birds and Other Plays, Oxford 1998

K.J. Dover: Aristophanic Comedy, Berkely 1972


Av Aina Nøding, Universitetet i Oslo