15: Fortvilet sol. Litteraturens "hemmelige" historie

LYD OG VIDEO

Program 15: Litteraturens "hemmelige" historie   Marinetti: Il battaglia d'Adrianapoli   DADA simultandikt: L'amiral cherche...   Numinen: Worüber man nicht sprechen kann

Hjelp | Mer lyd og video

Hva er avantgarde?

I boka ”Lipstick Traces” (1989) trekker den amerikanske rockeskribenten Grail Marcus fram den såkalte avantgarde-tradisjonen helt fra middelalderens munke-mystikk. Avantgarden er ikke en kunstretning i seg selv, den er et samlebegrep for kunstretninger som går foran alle andre, og gjerne da får sterk innflytelse på den mer etablerte kunsten i tiden etter. Avantgardistene ble i sin samtid vanligvis ansett som subkulturelle og ofte forfulgt eller frosset ut fra den etablerte kunstbedriften.

Futurisme

I nyere litteraturhistorie har vi avantgarde-bevegelser fra ca. 1910, begynnende med den italienske futurismen. Futuristene ble fascinert og oppildnet av den teknologiske utviklingen, elektrisk strøm (”electricismo”), masseproduksjon, millionbyer (”megapolis”) og krigsmaskiner. De italienske futuristene bygde ”larmmaskiner” (”intonarumori”) og skrev krigsdikt som bestod av ”onomatopoetika”, lydmalende ord, som i Filipo Tomaso Marinettis ”Il battaglia d’Adrianopoli” (ca. 1912) [se lydlenke]. Senere ble de også begeistret for fascismen, og de deltok i 1. verdenskrig nærmest av estetiske grunner. Dette i motsetning til de russiske futuristene rundt Velimir Chlebnikov, som drømte om et kommunistisk samfunn. Chlebnikov ble mest kjent for å ha oppfunnet ”Za’um”, ”stjernespråket” som skulle være ”transmentalt” og felles for alle mennesker. Dette språket brukte han bl.a. i diktsyklusen ”Zangesi” (oppført posthum 1923) som er bygget etter arkitektoniske prinsipper.

Dadaisme

Futuristenes viktigste oppfinnelse er altså lyddiktet. Det skulle bryte ned den skjønnmalende tradisjonelle diktningen, men også rendyrke det estetiske ved poesien: rytmen, klangen, framførelsen. Denne ideén ble videreført av dadaistene, som holdt til i 1916/17 på Cabaret Voltaire i Zürich i Sveits. Dada var en internasjonal kunstnergruppe omkring billedkunstneren Richard Hülsenbeck, som hadde flyktet fra det krigsbegeistrede Tyskland, sammen med Hugo Ball og rumenske Tristan Tzara. Bevegelsen spredte seg fort til Berlin, New York, Paris og Hannover, der Kurt Schwitters laget sitt berømte dikt ”Ursonate” i 1932. Dadaistene dyrket den tilfeldige collasjen, både som billedkunstnere og diktere. Et eksempel er simultandiktet ”L’ amiral cherche une maison à louer” (her rekonstruert fra ca. 1920) [se lydlenke] der teksten er klippet ut av en avisannonse og framføres flerstemt på ulike språk med tilfeldige instrumenter til.

Surrealisme

Surrealistene rundt André Breton i Paris på 1920- og 30-tallet prøvde å skape kunst som lignet drømmen. ”Automatisk skrift” skulle kutte ut den våkne bevisstheten som mellomledd mellom drøm og tekst. Den som lyktes best med surrealistenes ”drømmeskrift” var Robert Desnos hvis dikt ”Fortvilet sol” (1927) er skrevet i halvvåken tilstand; det har en viss sammenheng, men den er ikke lineær. ”Surrealisme” betyr ”overvirkelighet”, og som Breton uttrykte det i det første ”surrealistiske manifest” (1924), så surrealistene på drømmetilstanden som den virkeligheten det var verdt å bry seg om.

Arven fra futurister, dadaister og surrealister har inspirert en lang rekke senere kunstnere til å eksperimentere med tekst, collasje, sang og drøm. En av dem er den finske performancekunstneren M.A. Numminen. Hans absurde marsjversjon av språkfilosofen Ludwig Wittgensteins aforisme ”Det man ikke kan tale om, det skal man tie om” [se lydlenke] er et typisk eksempel på hvordan høytidelig filosofisk patos brytes ned gjennom en form for anti-kunst. Ellers kom surrealismen til Sverige og Norden gjennom Gunnar Ekelöf, som utga en antologi med surrealistiske dikt i 1932. I Norge har Triztan (tidligere Kjell-Erik) Vindtorn skrevet dikt i den surrealistiske tradisjonen, som for eksempel i samlingen ”Barbeinte skyskrapere” (1976).



Studiopanel:
Litteraturprofessor Arild Linneberg (UiB). Programmedarbeider Elisabeth Skjervum Hole og produsent Tilman Hartenstein (NRK).

Gjest i studio:
Triztan Vindtorn, forfatter