skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst Sist oppdatert 11:11
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 

14: Kjærligheten vinner. Høy- og lavlitteratur

Hva er egentlig forskjellen på høy og lav litteratur?

Publisert 01.07.2002 17:18. Oppdatert 29.08.2002 15:54.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video

Melodrama – hva er det?

Forfatteren Bertolt Brecht og komponisten Kurt Weill samarbeidet på 1920-tallet i Tyskland om en ”seriøs underholdningskunst”. ”Tolvskillingsoperaen” (1927) var et eksempel på sammensmeltning av høy- og lavlitteratur, seriøs diktning og populærmusikk (jazz), av elementer fra borgerlig og fra ”billig” teater. Sangen ”Mac the Knife” fra denne operaen er en ”Morität”, en skillingsvise slik den ble sunget på markedene i gamle dager, full av grøss og bloddryppende detaljer. Operaen skulle sjokkere det borgerlige publikum og virke politisk bevisstjørende på arbeiderne. Ved bevisst å ta i bruk melodrama som seriøs form, håpet Brecht og Weill å få publikum i tale.

”Melodrama” betyr egentlig ”syngespill” (melos + drama) og var opprinnelig en teaterform der det også ble sunget. Melodrama ble brukt allerede under de franske revolusjonsårene for å formidle politiske budskap til allmennheten, og for å bryte med det opphøyde og borgerlige klassiske teatret. På 1800-tallet var melodramaet svært populært, og også Ibsens tidlige stykker er slike syngespill. I dag har ”melodrama” nedsettende betydning, fordi det – i likhet med triviallitteratur – spiller på en høy grad av umiddelbar identifikasjon mellom publikum og protagonistene, for eksempel i TV-såpene.

Forskjellen mellom høyt og lavt utviskes

Men hva er triviallitteratur? En roman som ”Beretninger om beskyttelse” av Erik Fosnes Hansen [se lydlenke] er blitt karakterisert som både lav- og høylitterær. Den spiller på en borgerlig-klassisk referanseramme som krever visse forkunnskaper – men denne rammen kan også leses som en ren kulisse som folk flest har et forhold til, slik det ofte er i såkalt kiosklitteratur. Førsteamanuensis i litteratursosiologi Cecilie Naper beskriver hva som kjennetegner triviallitteratur [se lydlenke]: fargerike omslag, lav pris, men også at innholdet ofte er skrevet etter visse oppskrifter eller formler, og bygget over en populær fantasi som at ”kjærligheten vinner til slutt”. Den formal-estetiske siden nedtones, den språklige ”differensen” (jf. program 10) krympes mest mulig. Et godt eksempel er Margit Sandemos ”Sagaen om isfolket” [se lydlenke] som ble påbegynt i 1964 og er blitt solgt i hittil nesten 20 millioner eksemplarer over hele Europa.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu skriver i ”Distinksjonen” (1979) [se lydlenke] om kodene som trengs for å kunne forstå den seriøse litteraturens ulike meninger. Men også såkalt lavlitteratur har ofte slike koder. I for eksempel rocketekster som The Kinks’ ”Sunny Afternoon” finnes det referanser til klassiske tekster (nemlig til Charles Dickens’ ”The Fine Old Gentleman”, 1841). Du trenger ikke å knekke kodene for å forstå teksten, men de er der. Forskjellen mellom høy- og lavlitteratur blir da en forskjell mellom ulike lesemåter; selv Dantes ”Guddommelige komedie” (1472), som er full av kompliserte referanser, kan leses som en ren eventyrfortelling – noe Dante selv også var klar over og oppfordret til.

Forlagsredaktør Morten Moi har arbeidet med sammenhengen mellom romantisk diktning og rockemusikk [se lydlenke]. Begge bygger på opprør, på folkelighet (romance = folkelig) og på bruk av sterke metaforer. Forfattere som Goethe og Wergeland hadde i sine unge dager status som ikoniske figurer i sin samtid, ikke ulik popstjernene i dag. Mange amerikanske rockegrupper påberoper seg USAs store romantiske dikter Walt Whitman. Rocketekstenes ”jeg” ligner på det romantiske ”jeget”, tematikken (lidelsen, kjærligheten, døden) er den samme, og også språkformen (sangbart dikt) ligner. Også visesangere som Alf Prøysen var mestre i å kombinere det folkelige og det høytlitterære og avantgardistiske. Forskjellen mellom ”høy” og ”lav” har i moderne litteratur og teori mistet mye av sin tydelighet.



STUDIOPANEL:
Litteraturprofessor Arild Linneberg (UiB). Programmedarbeider Elisabeth Skjervum Hole og produsent Tilman Hartenstein (NRK).

Gjest i studio: Astrid de Vibe, forlagssjef (Pax Forlag)

Intervjuobjekter:
Morten Moi, forlagsredaktør i Gyldendal norsk forlag.

Cecilie Naper, førsteamanuensis ved bibliotekstudiene, Høgskolen i Oslo. Hun er spesialist på den norske litterære institusjonen og bestselgerlitteratur. Skriver doktorgrad om bestselgere i bibliotek og kiosk.
og kiosk.



av Tilman Hartenstein

RADIOPROGRAMMER LESEKUNST 
1: Den store koden. Hva er litteratur?
2: Leserens fødsel, forfatterens død. Hvordan forstå en tekst?
3: Hvorfor er alt så underlig? Litteratur og virkelighet
4: Rusen i teksten. Det tragiske og det komiske
5: Frosken i dammen. Det poetiske
6: Det flerstemte bilde. Litteratur og kunst
7: Incest og farsdrap. Litteratur og det ubevisste I
8: Svart daggrymelk. Litteratur og det ubevisste II
9: Medusas latter. Litteratur og kjønn
10: Ordsvarte stumtalar. Litteratur og språk
11: Livet en reise. Litteratur og dannelse
12: Dommen og tanken. Den andre litteraturen
13: Autonomi og marked. Den litterære institusjonen
14: Kjærligheten vinner. Høy- og lavlitteratur
15: Fortvilet sol. Litteraturens "hemmelige" historie
16: Teksten får farge. Verdenslitteraturen

 
Forfattere
Verker
Teorier
20 SISTE KULTUR
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no