skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_forfattere_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Forfattere Sist oppdatert 14:55
Forfatterarkivet er under arbeid, og vil komme i en ny og bedre versjon.
Ansvarlig for siden:

 

Schiller, Friedrich

Friedrich Schiller (1759-1805) vokste opp i Marbach i Württemberg under relativt fattige kår. Faren var militærlege, så Schiller fikk utdannelsen sin i juss og medisin på militærakademiet.

Publisert 04.07.2002 09:02.
Friedrich Schiller ble født i 1759, ti år etter Goethe. I motsetning til denne etter hvert så nære vennen begynte han sitt forfatterskap som en opprører. Gjennom dette vokste han seg til en stor og modig skribent, kjent som både filosof, historiker, oversetter og skjønnlitterær forfatter innenfor de fleste genre.

Militærakademiet, der Schiller var elev, flyttet i 1775 til Stuttgart, der stiftet han bekjentskap med filosofilæreren Jakob Friedrich Abel. Dette ble svært viktig både for hans videre studievalg og for hans tanker rundt diverse filosofiske problemstillinger. Abel var også viktig i forbindelse med utviklingen av Schillers litterære interesse. Han introduserte ham blant annet for Shakespeare. Det var også på denne skolen Schiller ble presentert for Goethes verker (de ble riktignok smuglet inn og lest i hemmelighet).

Refs for debuten

I 1780–81 skrev Schiller sitt første skuespill, Die Räuber (Røverne). Det ble uroppført i Mannheim i 1782, og har preg av å være en familietragedie. Han var fortsatt elev på akademiet, men det varte ikke lenge. Stykket ble godt mottatt, men hertug Karl Eugen ble meget bestyrtet over det opprørske innholdet som tydelig var inspirert av blant andre dikteren Christian Friedrich Daniel Schubart, som ble nært assosiert med Sturm und Drang-bevegelsens tankegang. Dette var faktisk så lite populært at Schiller ble straffet og rømte fra skolen.

Fremover mot den perioden i karrieren som betegnes som Weimar-tiden fortsatte Schiller å skrive skuespill, men også lyrikk og filosofisk-estetiske tekster. En del av ungdomslyrikken var satirisk anlagt, dette kan vi se eksempler på blant annet i Anthologie auf das Jahr 1782 (Antologi for året 1782). Her går han og noen venner indirekte til angrep på tidsskriftredaktør F. Stäudlin på grunn av hans uforsiktige omgang med originalene ved publisering av Schillers dikt. Vi kan se en blanding både av forskjellige stilarter og av satire og seriøs diktning i dette verket.

Weimar-tiden

Det samme året kom avhandlingen Über das gegenwärtige Deutsche Theater (Om nåtidens tyske teater), den første i en lang rekke med teoretiske tekster om teaterets funksjon og estetikk. Det teoretiske og filosofiske aspektet ved kunsten skulle nå etter hvert oppta ham mer og mer.

Den nevnte Weimar-tiden fra 1794 og fremover, viser Schiller som en moden skribent. Innflytelsen fra Goethe og Kant var nå tydelig uten at det på noen måte gjorde hans skriverier mindre autentiske. I 1795 skrev han den teksten som for ettertiden er blitt den aller mest markante av hans verker, nemlig Über naive und sentimentalische Dichtung (Om naiv og sentimental diktning). Den betegnes av enkelte som Schillers ”estetiske testament”.

På det dramatiske planet kom etter hvert klassisisten Schiller mer og mer tydelig frem, og han brukte mye av sin tid på å danne menneskene og utvikle deres smak. Fra slutten av 1700-tallet og fram til et par år før sin død skrev han flere store tragedier: Wallensteins Lager (Wallensteins leir), 1799, Maria Stuart, 1800, Die Jungfrau von Orléans og Willhelm Tell, 1804. Mange mener at han i denne, sin aller siste tragedie, lyktes i å få til den fullkomne familietragedie som han hadde arbeidet med helt fra begynnelsen av sitt forfatterskap. Han døde i 1805.



Verk av Schiller

Drama:
Die Räuber. Ein Schauspiel (Røverne) 1781
Die Verschwörung des Fiesko zu Genua (Fieskos sammensvergelse i Genova) 1783
Kabale und Liebe 1784
Don Carlos, Infant von Spanien 1787
Wallensteintrilogien (som består av Wallensteins Lager, Die Piccolomini og Wallensteins Tod) 1799
Maria Stuart 1800
Die Jungfrau von Orléans 1801
Die Braut von Messina oder Die feindlichen Brüder (Bruden fra Messina eller De findtlige brødrene) 1803
Wilhelm Tell 1804
Estetiske/teoretiske skrifter
Über das gegenwärtige Deutsche Theater (Om nåtidens tyske teater) 1782
Über den Grund des Vergnügens an tragischen Gegenständen (Om årsaken til gleden ved tragiske emner) 1792
Über die tragische Kunst 1792
Zerstreute Betrachtungen über verschiedene ästhetische Gegenstände (Spredte betraktninger over forskjellige estetiske emner) 1793
Über Anmut und Würde (Om ynde og verdighet) 1793
Über naive und sentimentalische Dichtung (Om naiv og sentimental diktning)1795
Gedanken über den Gebrauch des Gemeinen und Niedrigen in der Kunst (Tanker om bruken av det alminnelige og uedle i kunsten) 1802

Historiske skrifter:
Geschichte des Abfalls der vereinigten Niederlande (De forente Nederlands frigjøringshistorie) 1788
Was heisst und zu welchem Ende studiert man Universalgeschichte (Hva betyr og med hvilket formål studerer man universalhistorie) 1789
Geschichte des dreissigjährigen Krieges (Tredveårskrigens historie) 1791

Lyrikk:
Anthologie auf das Jahr 1782
”An die Freude”(”Til gleden”) 1785
”Freigeisterei der Leidenschaft” ( ”Lidenskapens åndsfrihet”)1786
”Die Götter Griechenlands” (”Grekenlands guder”) 1788
”Die Künstler” (”Kunstnerne”) 1789
”Das Lied von der Glocke” (”Sangen om klokken”) 1794
”Der Taucher” (”Dykkeren”) 1797
”Der Ring des Polykrates” (”Polykrates&8221; ring”) 1797
”Die Kraniche des Ibykus” (”Ibykus&8221; traner”)1797
”Die Bürgschaft” (”Pantet”) 1798
”Der Graf von Habsburg” (”Greven av Habsburg”) 1803

Les mer om Schiller

Beyer, Edvard m.fl.(red.): Verdens litteraturhistorie, bind 6, Bokklubben nye bøker, J. W. Cappelens forlag, 1972.

Darson, Götz-Lothar: Friedrich Schiller, Verlag J.B. Metzler, Stuttgart 1999.
Wertheim, Ursula, Friedrich Schiller, Veb bibliographisches Institut, Leipzig 1981.


av Gerd Karin Omdal, NTNU


 
10 SISTE LITTERATUR
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no